Første Krønikebok 21 N11BM
1. Satan sto opp mot Israel og lokket David til å holde folketelling i landet.
2. Da sa David til Joab og folkets hærførere: «Gå og tell israelittene fra Beer-Sjeba til Dan, og la meg få melding, så jeg kan vite hvor mange de er.»
3. Joab svarte: «Måtte Herren gjøre folket sitt hundre ganger så tallrikt som nå! Alle er de dine tjenere, herre konge. Hvorfor krever da min herre dette? Hvorfor skal det komme skyld over Israel?»
4. Men kongen holdt fast på sitt ord til Joab. Da gikk Joab ut, og han dro omkring i hele Israel og vendte så tilbake til Jerusalem.
5. Joab la fram for David det tallet folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det 1 100 000 våpenføre menn, og i Juda var det 470 000 våpenføre menn.
6. Men levittene og benjaminittene hadde han ikke tatt med i tellingen; for Joab syntes det var en avskyelig befaling kongen hadde gitt.
7. Det som hadde hendt, var ondt i Guds øyne; derfor slo han Israel.
8. Da sa David til Gud: «Jeg gjorde en stor synd da jeg gjorde dette. Men ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har vært uklok.»
9. Men Herren talte til Gad, Davids seer og sa:
10. «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, og jeg vil la den ramme deg.»
11. Da gikk Gad til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg selv:
12. enten hungersnød i tre år, eller tre måneder på flukt for fiendene dine mens sverdet deres har overtaket, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet mens Herrens engel volder ødeleggelse i hele Israel. Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
13. David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»
14. Da lot Herren pesten komme over Israel, og det døde sytti tusen mann av folket.
15. Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han skulle til å ødelegge den, så Herren det, og han angret det onde. Han sa til engelen som herjet: «Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!» Herrens engel sto da på treskeplassen til jebusitten Ornan.
16. Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg til jorden, kledd i sekkestrie.
17. Og David sa til Gud: «Det var jeg som sa at folket skulle telles! Jeg er den som har syndet og handlet ondt. Men disse, som jeg er gjeter for, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men spar folket ditt for landeplagen!»
18. Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskeplass og reise et alter for Herren der.
19. Så gikk David opp dit, slik Gad hadde sagt i Herrens navn.
20. Ornan snudde seg og fikk se engelen. De fire sønnene som var med ham, gjemte seg, men Ornan fortsatte å treske hvete.
21. Da David kom, så Ornan opp og fikk øye på David. Han gikk bort fra treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22. David sa til ham: «Gi meg stedet hvor treskeplassen er. Jeg vil bygge et alter for Herren der. La meg få den for full pris, så pesten kan holde opp å herje blant folket.»
23. Da sa Ornan til David: «Bare ta den! Min herre kongen må gjøre hva han vil. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt dette gir jeg.»
24. Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt.»
25. David ga Ornan 600 sjekel gull etter vekt for stedet.
26. Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte med ild fra himmelen over brennofferalteret.
27. Herren talte til engelen, og han stakk sverdet i sliren igjen.
28. På den tiden, da David forsto at Herren hadde hørt bønnen hans på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29. Herrens bolig som Moses hadde fått laget i ørkenen, og brennofferalteret sto den gangen på offerhaugen i Gibeon.
30. Men David kunne ikke gå dit og søke råd hos Gud, for han fryktet sverdet til Herrens engel.