Første Krønikebok 5 BGO
1. Dette er sønnene til Ruben, Israels førstefødte. Han var egentlig den førstefødte, men fordi han gjorde sin fars seng uren, ble førstefødselsretten hans gitt til sønnene til Josef, Israels sønn. Derfor er ikke slektstavlen nedskrevet etter førstefødselsretten.
2. For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fyrsten skulle komme fra ham, selv om førstefødselsretten tilhørte Josef.
3. Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.
4. Joels sønner var hans sønn Sjemaja, hans sønn Gog, hans sønn Sjimi,
5. hans sønn Mika, hans sønn Reaja, hans sønn Ba’al
6. og hans sønn Be’era, som Tiglat-Pileser, Assurs konge, førte i fangenskap. Han var høvding for rubenittene.
7. Dette var hans brødre, slekt for slekt, da slektstavlene for slektsleddene deres ble nedskrevet: overhodet Je’iel, Sakarja,
8. og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. De bodde i Aroer, helt til Nebo og Ba’al-Meon.
9. Mot øst slo de seg ned helt til inngangen av ørkenen på denne siden av elven Eufrat, for buskapen deres hadde vokst kraftig i Gileadlandet.
Gads slekt10. I Sauls dager gikk de til strid mot hagrittene, som falt for deres hånd. De ble boende i teltene deres over hele området øst for Gilead.
11. Gads barn bodde rett overfor dem i landet Basan, helt til Salka.
12. Joel var overhodet. Deretter kom Sjafam, så Janai og Safat i Basan.
13. Deres brødre av deres fars hus var: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt.
14. Disse var sønnene til Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jakdo, sønn av Bus.
15. Aki, sønn av Abdiel, sønn av Guni, var overhode for deres fedres hus.
16. De bodde i Gilead, i Basan og i de landsbyene som hørte til, og omkring i alt fellesarealet i Saron, innenfor grensene deres.
17. Alle disse ble nedskrevet i slekts-tavler i Judakongen Jotams dager og i Israelkongen Jeroboams dager.
18. Rubens sønner, gadittene og halv-parten av Manasses stamme hadde 44 760 mektige menn, som var i stand til å bære skjold og sverd, til å skyte med bue og som var dyktige i strid, og som dro ut i striden.
19. De gikk til strid mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab.
20. De fikk hjelp mot dem, og hagrittene ble overgitt i deres hånd, sammen med alle som var med dem, for de ropte til Gud i striden. Han hørte deres bønn, for de satte sin lit til Ham.
21. Så tok de med seg hele buskapen deres, 50 000 av kamelene deres, 250 000 av sauene deres og 2000 av eslene deres, i tillegg til 100 000 levende mennesker.
Manasses slekt22. For mange var falt og døde, fordi det var Guds strid. De ble boende på sitt sted helt til bortførelsen.
23. Så bodde folket av halvparten av Manasses stamme i landet, og de utbredde seg fra Basan til Ba’al-Hermon, Senir og Hermonfjellet.
24. Dette var overhodene for deres fedres hus: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jakdiel. De var mektige krigere, navngjetne menn og overhoder for sine fedres hus.
25. Men de var troløse mot sine fedres Gud, og de drev hor med gudene til de folkene som var i landet, dem Gud hadde ødelagt for dem.
26. Derfor vakte Israels Gud Puls ånd, Assurs konge, Tiglat-Pilesers ånd, Assurs konge. Han tok med seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i fangenskap. Han førte dem til Halak, Habor og Hara og til Gosanelven, og slik har det vært til denne dag.