Første Krønikebok 5 N78BM

1. Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. Ruben var den eldste; men da han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til hans bror Josef, Israels sønn, enda han ikke er ført opp som den eldste i ættelistene.

2. For Juda var den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten.

3. Sønnene til Ruben, Israels eldste sønn, var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.

4. Joels sønn var Sjemaja, hans sønn var Gog og hans sønn Sjimi.

5. Hans sønn var Mika, hans sønn Reaja og hans sønn Ba’al.

6. Hans sønn var Be’era, som assyrerkongen Tiglat-Pileser førte bort som fange. Han var høvding for Ruben-sønnene.

7. Hans brødre, slekt for slekt, slik de var innført i ættelistene, var Je’iel, høvdingen, Sakarja

8. og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Sjema, Joels sønn. Ruben-sønnene bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba’al-Meon.

9. I øst bodde de bort imot den ødemarken som strekker seg fra Eufrat; for feet deres hadde økt sterkt i Gilead.

10. I Sauls dager førte de krig med hagrittene og la dem under seg. Siden slo de seg ned i deres telt langs hele østsiden av Gilead.

11. Gad-sønnene bodde rett imot dem i Basan-landet, helt til Salka.

12. Joel var den fremste blant dem; så kom Sjafam, Janai, dommeren i Basan,

13. og deres brødre, familie for familie: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt.

14. Disse var sønnene til Abihajil, som var sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jakdo, som var sønn av Bus.

15. Aki, sønn av Abdiel, Gunis sønn, var overhode for deres familier.

16. De bodde i Gilead og Basan og i småbyene der omkring og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strekker seg.

17. De ble alle ført inn i ættelister på den tid Jotam var konge i Juda og Jeroboam var konge i Israel.

18. Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme var djerve menn som bar skjold og sverd, spente sin bue og var opplært til krig. De hadde 44 760 våpenføre menn.

19. De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab.

20. De fikk hjelp imot dem og la dem under seg, både hagrittene og alle som var med dem. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.

21. De tok med seg fiendens buskap: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer, to tusen esler, og dessuten hundre tusen mennesker.

22. Det var mange drepte og falne; for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i landet helt til de ble bortført.

23. Den ene halvparten av Manasses stamme bodde i Basan-landet, helt opp til Ba’al-Hermon og Senir – det er Hermon-fjellet. Og de ble tallrike.

24. Overhodene for deres familier var: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jakdiel. De var djerve krigere og navngjetne menn, høvdinger for sine familier.

25. Men de ble troløse mot sine fedres Gud. I utroskap holdt de seg til de gudene som andre folk i landet dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem.

26. Da egget Israels Gud assyrerkongen Tiglat-Pileser mot dem, han som de også kalte Pul, og han bortførte Ruben-sønnene og Gad-sønnene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halak, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.