Første Krønikebok 5 NB

1. Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn - han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som likevel ikke ble ført inn i ættelisten som den førstefødte.

2. For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fyrsten* skulle være en av hans etterkommere. Men førstefødselsretten tilhørte Josef.

3. Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu og Hesron og Karmi.

4. Joels sønner: hans sønn Sjemaja, hans sønn Gog, hans sønn Sjime’i,

5. hans sønn Mika, hans sønn Reaja, hans sønn Ba’al,

6. hans sønn Be’era, som kongen i Assyria, Tilgat-Pilneser, bortførte i fangenskap. Han var høvding for rubenittene.

7. Hans brødre var etter sine ætter, da de ble opptegnet etter sine ættledd: Je’iel, den første, og Sakarja

8. og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Joels sønn Sjema, som bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba’al-Meon,

9. og mot øst nådde hans bosteder til bort imot ørkenen som strekker seg fra elven Frat. For deres fe hadde økt sterkt i Gileads land.

10. I Sauls dager førte de krig med hagarenerne, som ble undertvunget av dem. Så bodde de i deres telter langs hele østsiden av Gilead.

11. Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka:

12. Joel, den første, og Sjafan, den andre, og Janai og Safat i Basan.

13. Deres brødre var etter sine familier Mikael og Mesjullam og Sjeba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, sju i tallet.

14. Disse var sønner av Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, sønn av Bus.

15. Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var overhode for ders slekter.

16. De bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, så langt de strakte seg.

17. Alle disse ble ført inn i ættelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager.

18. Rubens barn og gadittene og halvdelen av Manasses stamme var djerve menn, menn som bar skjold og sverd og spente bue og var opplært til krig. De var førtifire tusen sju hundre og seksti menn som kunne gå i strid.

19. De førte krig mot hagarenerne og Jetur og Nafis og Nodab.

20. De fikk hjelp mot dem, så hagarenerne og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham.

21. De bortførte deres fe, femti tusen kameler og to hundre og femti tusen småfe og to tusen esler, og dessuten hundre tusen mennesker.

22. For mange var falt og drept. For denne krig var fra Gud. Og de bodde i bygdene deres like til bortførelsen.

23. Den halve Manasses stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba’al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet. De var tallrike.

24. Dette var deres overhoder: Efer og Jisji og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navngjetne menn, hoder for sine familier.

25. Men de bar seg troløst at mot sine fedres Gud og drev hor med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem.

26. Da oppegget Israels Gud assyrerkongen Pul, det er assyrerkongen Tilgat-Pilneser, mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasses stamme. Og han flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag i dag.