Første Korinterbrev 1 BGO

1. Paulus, kalt til Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Sostenes,

2. til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:

3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

4. Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus,

5. og for at dere i Ham er blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,

6. ettersom Kristi vitnesbyrd ble stadfestet i dere,

7. så dere ikke skal mangle noen nådegave mens dere med iver venter på åpenbaringen av vår Herre Jesus Kristus.

8. Han skal grunnfeste dere inntil enden, så dere kan være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

9. Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i samfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10. Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være helt og fullt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning.

11. Det er blitt meg fortalt om dere, mine søsken, av noen fra Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.

12. Det jeg sikter til er, at hver og en av dere sier: «Jeg hører til Paulus», eller: «Jeg hører til Apollos», eller: «Jeg hører til Kefas», eller: «Jeg hører til Kristus.»

13. Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?

14. Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius,

15. så ingen skulle si at jeg hadde døpt til mitt eget navn.

16. Jo, jeg døpte også Stefanas’ husfolk. Ellers vet jeg ikke om noen andre jeg har døpt.

17. For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

18. For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

19. For det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet.

20. Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?

21. Siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Ham ved sin egen visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.

22. For jøder ber om tegn, og grekere søker visdom.

23. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap,

24. men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

25. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

26. For se på deres kall, søsken, at ikke mange som er vise i det menneskelige, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt.

27. Men Gud har utvalgt det som i verdens øyne er dårskap, for å gjøre det vise til skamme. Og Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme.

28. Det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, og det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting,

29. for at ingen skapning skal rose seg for Ham.

30. Men det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud, og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,

31. for at, som det er skrevet: Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.