Første Korinterbrev 1 N78BM

1. Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Jesu Kristi apostel, og vår bror Sostenes

2. hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt; vi hilser også alle som på hvert enkelt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre.

3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

4. Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.

5. I ham har dere fått en rikdom på alle gaver, både tale og kunnskap;

6. vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere.

7. Derfor mangler dere ikke noen nådegave, mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.

8. Han skal også befeste dere inntil enden kommer, så dere kan stå uangripelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

9. Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10. Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.

11. For det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere.

12. Jeg sikter til at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», andre: «jeg til Apollos», «jeg til Kefas» og «jeg til Kristus».

13. Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?

14. Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen andre av dere enn Krispus og Gaius,

15. slik at ingen skal si at dere ble døpt til mitt navn.

16. Jeg har riktignok også døpt Stefanas og hans familie. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.

17. Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, for at ikke Kristi kors skal miste sin kraft.

18. For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

19. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge ¬de vises visdom, og de klokes klokskap ¬vil jeg gjøre til intet.

20. Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand?

21. For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner.

22. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom,

23. men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand,

24. men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.

25. For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.

26. Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt.

27. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.

28. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe,

29. for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.

30. Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,

31. for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.