Første Korinterbrev 1 NB

1. Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og Sostenes, vår bror -

2. til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:

3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

4. Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.

5. For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,

6. fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,

7. slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.

8. Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

9. Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10. Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.

11. For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere.

12. Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus.

13. Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt?

14. Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus,

15. slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn.

16. Sant nok - jeg har også døpt Stefanas’ hus. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen annen.

17. For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft.

18. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

19. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

20. Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

21. For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.

22. For jøder krever tegn og grekere søker visdom,

23. men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.

24. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

25. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

26. Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.

27. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.

28. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe -

29. for at intet kjød skal rose seg for Gud.

30. For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

31. for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!