Første Korinterbrev 11 NB

1. Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!

2. Jeg roser dere for at dere minnes meg i alle ting og for at dere holder fast på overleveringene, slik jeg overga dem til dere.

3. Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.

4. Hver mann som ber eller taler profetisk med tildekket hode, fører skam over sitt hode.

5. Men hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som om hun var snauraket.

6. For dersom en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe av seg håret! Men er det en skam for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke seg.

7. En mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.

8. For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen.

9. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

10. Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld.

11. Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen.

12. For likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.

13. Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?

14. Lærer ikke selve naturen at dersom en mann har langt hår, er det til skam for ham?

15. Men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære, for det lange håret er gitt henne til slør.

16. Men dersom noen vil være trettekjær, så skal han vite at en slik skikk har ikke vi, heller ikke Guds menigheter.

17. Men når jeg gir dere disse påbudene, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn.

18. For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og for en del tror jeg det.

19. For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere.

20. Når dere så kommer sammen på samme sted, da er det ikke Herrens nattverd dere eter.

21. For når dere eter, holder hver sitt eget måltid, én sitter sulten, og en annen er drukken.

22. Har dere da ikke hus til å ete og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og vanærer dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke!

23. For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød,

24. takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!

25. Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!

26. For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

27. Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.

28. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret.

29. For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.

30. Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.

31. Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt.

32. Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.

33. Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å holde måltid, da vent på hverandre!

34. Om noen er sulten, så får han spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom! - Det andre vil jeg gi forskrifter om når jeg kommer.