Første Korinterbrev 12 NB

1. Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.

2. Dere vet at mens dere var hedninger, ble dere dratt og revet med til de stumme avgudeene.

3. Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.

4. Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.

5. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme.

6. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.

7. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.

8. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,

9. en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.

10. En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.

11. Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.

12. For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.

13. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke.

14. Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

15. Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! - så hører den like fullt med til legemet.

16. Om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet! - så hører det like fullt med til legemet.

17. Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?

18. Men nå satte Gud lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik som han ville.

19. Om de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?

20. Men nå er det mange lemmer, men ett legeme.

21. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!

22. Men tvert imot: De lemmer på legemet som synes å være de svakeste, de er nødvendige.

23. De lemmer som vi synes er mindre ære verd, dem kler vi med desto større ære, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto større bluferdighet.

24. Våre edlere lemmer trenger ikke til dette. Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære,

25. for at det ikke skal være splittelse i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.

26. Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.

27. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

28. Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.

29. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?

30. Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?

31. Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.