Første Korinterbrev 14 BGO

1. Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk.

2. For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud, for ingen forstår ham. Men han taler hemmeligheter i Ånden.

3. Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.

4. Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

5. Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.

6. Men nå, mine søsken, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære?

7. Selv livløse ting, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan kan man oppfatte hva som blåses eller spilles hvis det ikke er forskjell på tonene?

8. For om basunen lager en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?

9. Slik er det også med dere hvis dere ikke sier ord med tungen som er lette å forstå, hvordan kan man da oppfatte hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i løse luften.

10. Det er visstnok mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.

11. Hvis jeg ikke kjenner betydningen av språket, vil jeg være en utlending for den som snakker. Og den som taler, vil være en utlending for meg.

12. Slik er det også med dere. Siden dere er ivrige etter å få åndelige gaver, så søk dem til menighetens oppbyggelse for at dere skal ha overflod.

13. Derfor må den som taler i tunger, be om at han må kunne tyde.

14. For om jeg ber i tunger, er det min ånd som ber, men min forstand er uten frukt.

15. Hva innebærer da dette? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, men jeg vil også synge med forstanden.

16. Hvis du lovpriser i ånden, hvordan skal den som er uvitende der, si «amen» til din takkebønn når han ikke forstår hva du sier?

17. For du ber sikkert takkebønn på en fin måte, men den andre blir ikke oppbygd.

18. Jeg takker min Gud, jeg taler mer i tunger enn dere alle.

19. Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg også kan lære andre, enn 10 000 ord i tunger.

20. Søsken, vær ikke barn i forstand, men vær småbarn i ondskap! I forstand skal dere være modne.

21. I loven er det skrevet: Ved mennesker med andre tunger og andrelepper vil Jeg tale til dette folket. Og heller ikke da skal de høre på Meg, sier Herren.

22. Derfor er tunger til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro. Men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.

23. Hvis altså hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er fra forstanden?

24. Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.

25. Slik blir alt det som er skjult i hans hjerte, avslørt. Da vil han falle ned på sitt ansikt, og han vil tilbe Gud og vitne at Gud er sannelig iblant dere.

26. Hvordan er det da, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse.

27. Hvis noen taler i tunger, må det være to eller i høyden tre, og hver etter tur, og én må tyde.

28. Men hvis det ikke er noen til å tyde, må han være stille i menigheten. Han skal tale for seg selv og for Gud.

29. To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det.

30. Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, da skal den første være stille.

31. For dere kan alle tale profetisk, én etter én, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.

32. Og profetenes ånder er underordnet profetene.

33. For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter.

34. Kvinnene deres skal tie i menighetene, for det er ikke tillatt dem å tale. Men de skal være underordnet, slik også loven sier.

35. Dersom de vil lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme. For det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten.

36. Eller var det fra dere Guds Ord gikk ut? Eller var det bare til dere det kom?

37. Hvis noen mener at han selv er en profet eller åndelig, så må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

38. Men hvis noen er uvitende, så får han være uvitende.

39. Derfor, mine søsken, skal dere med iver søke etter å tale profetisk, og ikke hindre tungetale.

40. Alt må skje på en sømmelig måte og med orden.