Første Korinterbrev 15 BGO

1. Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium jeg forkynte dere, som dere også tok imot og står fast i.

2. Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord jeg forkynte for dere – hvis dere da ikke forgjeves er kommet til tro.

3. Først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,

4. og at Han ble begravd og sto opp igjen på den tredje dag etter Skriftene,

5. og at Han ble sett av Kefas og så av de tolv.

6. Deretter ble Han sett av mer enn 500 brødre på en gang. Av disse er de fleste fortsatt i live, men noen har sovnet inn.

7. Deretter ble Han sett av Jakob og så av alle apostlene.

8. Sist av alle ble Han sett av meg, som kan sammenlignes med et prematurt barn.

9. For jeg er den ringeste av apostlene og ikke verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.

10. Men ved Guds nåde er jeg den jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet enda mer enn alle andre, likevel ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

11. Så enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

12. Hvis det blir forkynt om Kristus at Han er oppreist fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

13. Hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått.

14. Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold.

15. Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud – fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som Han ikke har oppreist – hvis det nå er slik at de døde ikke oppstår.

16. For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke Kristus oppstått.

17. Hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres til ingen nytte. Dere er fortsatt i deres synder.

18. Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt.

19. Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker.

20. Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og Han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

21. For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et Menneske.

22. For slik vi alle dør i Adam, skal alle bli gjort levende i Kristus.

23. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden, deretter levendegjøres de som tilhører Kristus, ved Hans komme.

24. Så kommer enden, når Han overlater riket til Gud Fader, og Han gjør slutt på all makt, all myndighet og alt velde.

25. For Han må herske til Han har lagt alle fiendene under sine føtter.

26. Den siste fienden som skal bli utslettet, er døden.

27. For Han har lagt alle ting under Hans føtter. Men når Han sier: «Alle ting er underlagt Ham», er det klart at Han som har lagt alle ting under Ham, er unntatt.

28. Når nå alle ting er blitt underordnet Ham, så skal også Sønnen selv bli underordnet Ham som la alle ting under Ham, for at Gud kan være alt i alle.

29. Hva skal de ellers gjøre, de som er døpt for de døde, hvis de døde slett ikke oppstår? Hvorfor blir de da døpt for de døde?

30. Hvorfor utsettes vi for fare hele tiden?

31. Ved den ros jeg har av dere i Kristus Jesus, vår Herre, vitner jeg at jeg dør daglig.

32. Hvis det var på menneskelig vis jeg sloss med villdyr i Efesos, hvilken vinning har jeg av det? Hvis de døde ikke oppstår, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!

33. Far ikke vill, slett selskap forderver gode vaner.

34. Våkn opp slik som rett er, og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Jeg sier dette til skam for dere.

35. Noen vil si: «Hvordan blir de døde oppreist? Og hva slags kropp står de opp med?»

36. Du dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.

37. Når du sår, da sår du ikke den skikkelsen som skal bli, men et nakent korn – om det er hvete eller et annet kornslag.

38. Men Gud gir det en form slik Han vil, og til hvert frø en egen form.

39. Alt kjøtt er ikke av samme slag, men det er ett slags kjøtt i mennesker, et annet slag i dyr, et annet i fisk og et annet i fugler.

40. Det er også himmelske kropper og jordiske kropper. Men de himmelske har én herlighet, og de jordiske har en annen herlighet.

41. Det er én glans fra solen, en annen glans fra månen og en annen glans fra stjernene. For én stjerne skiller seg fra en annen stjerne ved sin glans.

42. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Kroppen blir sådd i forgjengelighet, og det blir oppreist i uforgjengelighet.

43. Det blir sådd i vanære, og det blir oppreist i herlighet. Det blir sådd i svakhet, og det blir oppreist i kraft.

44. Det blir sådd en sjelelig kropp, og det oppstår en åndelig kropp. Det er en sjelelig kropp, og det er en åndelig kropp.

45. Slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.

46. Det åndelige er imidlertid ikke det første, men det sjelelige, deretter det åndelige.

47. Det første mennesket var fra jorden, av jord. Det andre Mennesket er Herren fra Himmelen.

48. Slik den jordiske var, slik er også de jordiske. Og slik Den Himmelske er, slik er også de himmelske.

49. Slik vi har båret bildet av den jordiske, slik skal vi også bære bildet av Den Himmelske.

50. Men dette sier jeg, søsken, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige arver heller ikke det uforgjengelige.

51. Se, jeg forteller dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

52. i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

53. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.

54. Når så dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse, det ord som er skrevet:

55. Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?

56. Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

57. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.

58. Derfor, mine kjære søsken, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.