Første Korinterbrev 15 NB

1. Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i.

2. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere - om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.

3. For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,

4. og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,

5. og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

6. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.

7. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

8. Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.

9. For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.

10. Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

11. Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.

12. Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

13. Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp.

14. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet.

15. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp.

16. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp.

17. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder.

18. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.

19. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

20. Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

21. For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

22. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

23. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.

24. Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

25. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

26. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden.

27. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt.

28. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

29. De som lar seg døpe for de døde - hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke reises opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

30. Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare?

31. Jeg dør hver dag - så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre!

32. Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke reises opp, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!

33. Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder.

34. Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.

35. Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med?

36. Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.

37. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag.

38. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme.

39. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk.

40. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen.

41. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjerne skiller seg fra stjerne i glans.

42. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet.

43. Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft.

44. Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.

45. Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.

46. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige.

47. Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen.

48. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.

49. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.

50. Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.

51. Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

52. brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

53. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.

54. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.

55. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

56. Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

57. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

58. Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.