Første Korinterbrev 2 NB

1. Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.

2. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.

3. Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven,

4. og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

5. for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

6. Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne.

7. Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet.

8. Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.

9. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.

10. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.

11. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd.

12. Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.

13. Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

14. Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.

15. Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme.

16. For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn.