Første Korinterbrev 7 N78BM

1. Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.

2. Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.

3. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre.

4. Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp.

5. Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.

6. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.

7. Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.

8. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.

9. Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

10. Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.

11. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

12. Til de andre sier jeg – dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.

13. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.

14. For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikketroende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.

15. Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred.

16. Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone?

17. Likevel skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.

18. Om noen ble kalt som omskåren, skal han ikke forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåren, skal han ikke la seg omskjære.

19. For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud.

20. Enhver skal bli på den plass som var hans kall den gang han ble kalt.

21. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.

22. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell.

23. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker.

24. Brødre, enhver skal bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud.

25. Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro.

26. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift.

27. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.

28. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for.

29. Det jeg altså mener, brødre, er dette: Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,

30. de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det,

31. og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under.

32. Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren.

33. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags,

34. og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags.

35. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å sette en felle for dere, men for at dere skal kunne leve sømmelig og holde dere trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe.

36. Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til piken sin, fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.

37. Men den som står fast i sitt forsett, som ikke kjenner seg under noen tvang og har herredømme over sin egen vilje og har bestemt seg til å la piken være som hun er, han gjør vel i det.

38. Så gjør altså den rett som gifter seg med piken sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.

39. En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

40. Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener da også å ha Guds Ånd.