Første Johannesbrev 3 NB

1. Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham.

2. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.

3. Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.

4. Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd.

5. Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham.

6. Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham eller kjent ham.

7. Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig.

8. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.

9. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.

10. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.

11. For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.

12. Vi skal ikke være som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige.

13. Undre dere ikke, brødre, om verden hater dere!

14. Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.

15. Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.

16. På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene.

17. Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?

18. Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!

19. På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn.

20. For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.

21. Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud,

22. og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham.

23. Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.

24. Den som holder fast på hans bud, blir i ham, og han i ham. Og på dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.