Første Kongebok 11 NB

1. Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner i tillegg til faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske,

2. kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. - Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han.

3. Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse konene hans bøyde hans sinn.

4. Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.

5. Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes styggedom.

6. Og Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren, slik som hans far David hadde gjort.

7. På den tiden bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs styggedom, på det fjellet som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns styggedom.

8. Det samme gjorde han for alle sine fremmede koner, som brente røkelse og ofret til sine guder.

9. Da ble Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt hjertet bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger

10. og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder. Men han hadde ikke holdt seg etter det som Herren hadde befalt.

11. Da sa Herren til Salomo: Siden det er slik med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt deg, så vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.

12. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid, men jeg vil rive riket ut av din sønns hånd.

13. Jeg vil likevel ikke rive hele riket fra ham. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.

14. Og Herren reiste opp en motstander mot Salomo. Det var edomitten Hadad. Han var av kongeætten i Edom.

15. Den gang David var i Edom, dro hærføreren Joab opp for å begrave de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.

16. I seks måneder ble Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom.

17. Da flyktet Hadad med noen edomittiske menn som var tjenere hos hans far, og tok veien til Egypt. Hadad var den gang en liten gutt.

18. De brøt opp fra Midian og kom til Paran. Fra Paran tok de noen menn med seg og kom så til Egypt til farao, kongen i Egypt. Han ga ham et hus og lovte ham underhold og lot ham få jord.

19. Hadad fikk stor godvilje hos farao, så han ga ham en søster av sin egen kone, dronning Tahpenes, til kone.

20. Og Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes oppfostret ham i faraos hus, og siden var Genubat i faraos hus sammen med faraos egne sønner.

21. Da nå Hadad i Egypt fikk høre at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til farao: La meg fare, så jeg kan dra hjem til mitt land!

22. Farao sa til ham: Hva mangler du her hos meg siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingenting, men du må endelig la meg få fare!

23. Gud reiste også opp en annen motstander for Salomo. Det var Reson, Eljadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.

24. Reson samlet folk om seg og ble høvding for en røverflokk, etter at David hadde slått folket i Soba. Resons skare dro til Damaskus og slo seg ned der og gjorde seg til herrer i Damaskus.

25. Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria.

26. Jeroboam, sønn av Nebat, fra Serada i Efra’im, var en av Salomos tjenere. Hans mor hette Serua og var enke. Også han reiste seg mot kongen.

27. Slik gikk det til at han reiste seg mot kongen: Salomo bygde på Millo, han ville lukke det åpne stedet i muren omkring sin far Davids by.

28. Nå var Jeroboam en dyktig kar. Da Salomo så at den unge mannen var en dugelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeidet som var pålagt Josefs hus*.

29. Så hendte det en gang på denne tiden at Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, og profeten Akia fra Sjilo traff ham på veien. Profeten hadde en ny kappe på seg, og de to var alene på marken.

30. Da tok Akia den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.

31. Og han sa til Jeroboam: Du skal ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.

32. Men den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.

33. Dette vil jeg gjøre fordi Salomo og folket har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamosj, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine lover og bud, slik som hans far David gjorde.

34. Men jeg vil ikke ta noe av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt seg etter mine bud og lover.

35. Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.

36. Men hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der.

37. Men jeg vil ta deg og sette deg til å råde over alt du ønsker, og la deg være konge over Israel.

38. Hvis du hører på alt det jeg byr deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, så du holder mine lover og bud, slik som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, slik som jeg gjorde for David. Og jeg vil gi deg Israel.

39. Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, men ikke for alle tider.

40. Salomo forsøkte nå å drepe Jeroboam. Men Jeroboam tok av sted og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen i Egypt. Og han ble i Egypt til Salomo var død.

41. Det som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, om hans visdom, det er skrevet i Salomos krønike.

42. Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var førti år.

43. Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i sin far Davids by. Og hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.