Første Kongebok 13 NB

1. Da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda. Han kom nettopp som Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

2. Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus. Josjia skal han hete. Og på deg skal han ofre offerhaugens prester, de som brenner røkelse på deg, og det skal brennes menneskeben på deg.

3. Samtidig kunngjorde han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt utover.

4. Da kong Jeroboam hørte de ordene som Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Da visnet hånden som han rakte ut mot ham, han kunne ikke dra den til seg igjen.

5. Og alteret revnet og asken ble spredt fra alteret. Det var det tegnet som Guds mann hadde forkynt på Herrens bud.

6. Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og be for meg at jeg må kunne dra hånden til meg igjen! Guds mann bønnfalt da Herren, og kongen kunne dra hånden til seg igjen - den ble som den hadde vært før.

7. Da sa kongen til Guds mann: Kom hjem med meg og få noe å styrke deg på, og la meg få gi deg en gave!

8. Men Guds mann sa til kongen: Om du ga meg halvdelen av ditt hus, ville jeg likevel ikke gå hjem til deg. På dette stedet vil jeg verken ete brød eller drikke vann.

9. For dette påbudet fikk jeg av Herren: Du skal verken ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den samme veien som du kom.

10. Så tok han av sted. Og han dro ikke tilbake den samme veien han var kommet til Betel.

11. Nå bodde det i Betel en gammel profet. Sønnene hans kom og fortalte ham alt det som Guds mann hadde gjort denne dagen i Betel, og de ordene han hadde talt til kongen. Da sønnene hadde fortalt sin far dette,

12. spurte han dem: Hvilken vei tok han? Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mann fra Juda hadde reist.

13. Da sa han til sønnene sine: Sal eselet for meg! Så salte de eselet for ham, og han satte seg på det.

14. Og han red av sted etter Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.

15. Da sa han til ham: Kom hjem med meg og få deg litt mat!

16. Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og komme hjem til deg. Jeg vil verken ete brød eller drikke vann med deg på dette stedet.

17. For det kom et ord til meg fra Herren: Du skal verken ete brød eller drikke vann der, du skal ikke gå tilbake den veien du kom.

18. Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du. Og en engel har talt et ord til meg fra Herren, og han sa: Få ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan få seg mat og drikke! - Men da han sa dette, løy han for ham.

19. Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.

20. Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profeten som hadde fått ham med seg tilbake.

21. Han ropte til Guds mann som var kommet til Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg,

22. men vendte tilbake og åt og drakk på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle ete eller drikke, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.

23. Da han nå hadde ett og drukket, salte de eselet for ham - for profeten som han hadde fått med seg tilbake.

24. Så dro han av sted. Men på veien kom det en løve imot ham og drepte ham. Liket lå slengt bortetter veien, og eselet sto ved siden av det. Løven sto også ved siden av liket.

25. Da kom det noen menn forbi. De så liket som lå slengt bortetter veien, og løven som sto ved siden av liket. Da de kom til den byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de det der.

26. Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte dette, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord, derfor har Herren gitt ham i løvens vold. Den har revet ham i hjel etter det ordet som Herren hadde talt til ham.

27. Og profeten sa til sønnene sine: Sal eselet for meg! Så salte de det.

28. Han tok av sted og fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke ett liket og heller ikke revet i hjel eselet.

29. Da tok profeten opp liket av Guds mann og la det på eselet og førte ham tilbake. Den gamle profeten gikk inn i sin by for å holde sørgehøytid over ham og begrave ham.

30. Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og ropte: Ve, min bror!

31. Da han nå hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven hvor Guds mann ligger begravet. Dere skal legge mine ben ved siden av hans ben.

32. For det skal gå i oppfyllelse, det ordet som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på offerhaugene i Samarias byer.

33. Men heller ikke etter dette omvendte Jeroboam seg fra sin onde vei. Han ble ved å gjøre hvem han ville av folket til prester ved offerhaugene. Han innviet alle som hadde lyst til det, så de ble prester ved haugene.

34. Dette ble årsak til synd for Jeroboams hus, og det ble grunnen til at hans ætt ble utryddet og utslettet fra jorden.