Første Kongebok 14 N78BM

1. På den tiden ble Abia, sønn av Jeroboam, syk.

2. Da sa Jeroboam til sin kone: «Ta og kle deg ut, så ingen kan se at du er min kone. Gå så til Sjilo, der profeten Akia bor, han som forutsa at jeg skulle bli konge over dette folket.

3. Ta med deg ti brød, noen kaker og en krukke med honning og gå til ham; så sier han deg nok hvordan det skal gå med gutten.»

4. Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og drog til Sjilo og kom til Akias hus. Akia kunne ikke se; han var stiv i blikket fordi han var så gammel.

5. Men Herren hadde sagt til ham: «Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen.»

6. Da Akia hørte lyden av hennes fottrinn i døren, sa han: «Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en annen? Jeg har fått et tungt budskap til deg.

7. Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg løftet deg opp av folket og satte deg til fyrste over Israel, mitt folk.

8. Jeg rev riket fra Davids-ætten og gav det til deg. Men du har ikke vært som David, min tjener. Han holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han bare gjorde det som var rett i mine øyne.

9. Men du har båret deg verre at enn alle de som var før deg. Du har gått bort og laget deg andre guder, støpte gudebilder. Slik har du gjort meg harm, og du har vendt meg ryggen.

10. Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde alle mannfolk i hans ætt i Israel, både store og små. Og jeg vil feie etter Jeroboams ætt som når en feier bort avfall til det ikke er et grann igjen.

11. Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp. Herren har talt.

12. Du skal nå gå hjem igjen. Med det samme du setter din fot i byen, kommer barnet til å dø.

13. Hele Israel skal holde lik-klage over gutten og følge ham til graven. For han er den eneste av Jeroboams ætt som Herren, Israels Gud, har funnet noe godt hos.

14. Men Herren vil la det fremstå en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams ætt. Nå er dagen kommet

15. da Herren skal slå israelittene, så de blir lik sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke dem opp av dette gode landet som han gav deres fedre, og spre dem bortenfor Eufrat, fordi de laget seg Asjera-pæler og gjorde Herren harm.

16. Han vil gi Israel i fiendens vold, fordi Jeroboam syndet som han gjorde, og fikk Israel med på sin synd.»

17. Jeroboams kone drog nå av sted og kom hjem igjen til Tirsa. Med det samme hun satte foten på dørstokken i huset, døde gutten.

18. Hele Israel fulgte ham til graven og holdt sørgehøytid over ham. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Akia.

19. Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene han førte, og hvordan han styrte, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.

20. Jeroboam regjerte i tjueto år. Så gikk han til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.

21. Rehabeam, Salomos sønn, var blitt konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den byen Herren hadde utvalgt i alle Israels stammer og gjort til bolig for sitt navn. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.

22. Folket i Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Med syndene sine egget de ham til harme enda mer enn fedrene deres hadde gjort.

23. De bygde seg offerhauger og reiste steinstøtter og Asjera-pæler på hver høy haug og under hvert frodig tre.

24. Det var tilmed folk i landet som drev tempelutukt. De tok etter all den styggedommen som gikk for seg hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.

25. Så hendte det i Rehabeams femte regjeringsår at Sjisjak, kongen i Egypt, gjorde en hærferd mot Jerusalem.

26. Han tok alle skattene både i Herrens hus og i kongens slott. Han tok også alle gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.

27. Isteden fikk kong Rehabeam laget bronseskjold, og han satte høvdingene over livvakten som voktet slottsporten, til å ta vare på dem.

28. Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene disse skjoldene og tok dem så med seg tilbake til vaktrommet.

29. Det som ellers er å fortelle om Rehabeam og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.

30. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det ufred hele tiden.

31. Så gikk Rehabeam til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Davids-byen. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon. Hans sønn Abia ble konge etter ham.