Første Kongebok 15 N78BM

1. I det attende regjeringsåret til Jeroboam, Nebats sønn, ble Abia konge i Juda.

2. Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mor hette Ma’aka og var en datter av Absalom.

3. Abia fulgte i sin fars fotspor og gjorde de samme syndene som han. Han holdt seg ikke til Herren sin Gud av hele sitt hjerte, slik som hans ættefar David hadde gjort.

4. Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe lyse for ham i Jerusalem. Han gav ham en sønn som kunne følge etter ham, og han lot Jerusalem få stå.

5. For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det som Herren hadde befalt ham, unntatt den gangen han syndet mot hetitten Uria.

6. Abia hadde ufred med Jeroboam så lenge han levde.

7. Det som ellers er å fortelle om Abia og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. Abia og Jeroboam lå i strid med hverandre.

8. Så gikk han til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Davids-byen, og hans sønn Asa ble konge etter ham.

9. I det tjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asa konge i Juda.

10. Han regjerte i Jerusalem i førtien år. Hans farmor hette Ma’aka og var datter av Absalom.

11. Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, likesom hans far David hadde gjort.

12. De menn som drev tempelutukt, jaget han ut av landet, og han fjernet alle de avgudene som hans fedre hadde laget.

13. Han tok tilmed fra sin farmor Ma’aka verdigheten som kongemor fordi hun hadde laget et motbydelig bilde for Asjera. Asa hogg det i stykker og brente det opp i Kedron-dalen.

14. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Asa holdt seg likevel til Herren av hele sitt hjerte så lenge han levde.

15. De viegavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Herrens hus. Det var både sølv og gull og andre ting.

16. Mellom Asa og Basja, kongen i Israel, var det ufred så lenge de levde.

17. Israels-kongen Basja gjorde en hærferd mot Juda og bygde festningsverker i Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda.

18. Da tok Asa fram alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene, både i templet og i slottet. Han gav det til sine menn og sendte dem til arameerkongen Benhadad, Tabrimmons sønn og Hesjons sønnesønn, som bodde i Damaskus. De skulle si til ham:

19. «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»

20. Benhadad gjorde som kong Asa sa. Han sendte sine hærførere mot byene i Israel og tok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Ma’aka og alle Kinneret-bygdene, foruten hele Naftali-landet.

21. Da Basja fikk melding om dette, holdt han opp med å bygge festningsverker i Rama. Han slo seg ned i Tirsa.

22. Nå kalte kong Asa inn alt mannskap i Juda – ingen ble fritatt; og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt da han bygde i Rama. Av dette reiste så kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa.

23. Det som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans storverk og alt det han ellers utrettet, og om byene han bygde, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. På sine gamle dager fikk han en sykdom i føttene.

24. Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i sin far Davids by, og hans sønn Josjafat ble konge etter ham.

25. I det andre året Asa var konge i Juda, ble Nadab, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Israel i to år.

26. Nadab gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte i sin fars fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.

27. Basja, sønn av Akia fra Jissakars stamme, fikk i stand en sammensvergelse mot Nadab og slo ham i hjel ved Gibbeton, en by som tilhørte filisterne. Det skjedde mens Nadab og alle israelittene holdt byen kringsatt.

28. Det var i Juda-kongen Asas tredje regjeringsår at Basja drepte Nadab, og han ble konge etter ham.

29. Da han var blitt konge, slo han i hjel hele Jeroboams ætt. Han lot ikke en levende sjel bli igjen av kongeslekten, men utryddet den fullstendig. Da ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt gjennom sin tjener Akia fra Sjilo.

30. Dette var straffen for de synder som Jeroboam selv hadde gjort, og som han hadde fått israelittene med på. For på den måten hadde han vakt harme hos Herren, Israels Gud.

31. Det som ellers er å fortelle om Nadab og alt det han utrettet, er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.

32. Mellom Asa og Basja, kongen i Israel, var det ufred så lenge de levde.

33. I det tredje året Asa var konge i Juda, ble Basja, sønn av Akia, konge over hele Israel. Han regjerte i Tirsa i tjuefire år.

34. Basja gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte i Jeroboams fotspor og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på.