Første Kongebok 19 BGO

1. Ahab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

2. Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: «Må gudene ramme meg både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør med ditt liv som det gikk med livet til hver av dem.»

3. Da ble han redd, han brøt opp og sprang for livet. Han dro til Be’er-Sjeba, som tilhører Juda, og lot tjeneren sin bli der.

4. Men selv dro han en dagsreise ut i ødemarken, og da han kom ut dit, satte han seg under en gyvelbusk. Han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre!»

5. Mens han lå og sov under en gyvelbusk, var det plutselig en engel som rørte ved ham og sa til ham: «Stå opp og spis!»

6. Han så etter, og se, der ved hodet hans lå det en kake stekt på varme steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.

7. Herrens engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»

8. Han sto opp, spiste og drakk, og styrket ved denne maten gikk han i 40 dager og 40 netter helt til Guds fjell Horeb.

9. Der gikk han inn i hulen og var på det stedet natten over. Og se, Herrens Ord kom til ham, og Han sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

10. Da sa han: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, Hærskarenes Gud. For Israels barn har sviktet Din pakt, revet ned altrene Dine og drept profetene Dine med sverdet. Jeg er alene igjen, og de prøver å ta mitt liv.»

11. Så sa Han: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!» Og se, Herren gikk forbi, og en stormvind, stor og kraftig, rev fjellene i stykker og knuste klippene for Herrens ansikt, men Herren var ikke i stormvinden. Etter stormvinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

12. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en svak, hviskende røst.

13. Straks Elia hørte den, dekket han til ansiktet sitt med kappen og gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Plutselig kom det en røst til ham og sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14. Han sa: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, Hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt Din pakt, revet ned altrene Dine og drept profetene Dine med sverdet. Jeg er alene igjen, og de prøver å ta mitt liv.»

15. Da sa Herren til ham: «Gå og vend tilbake langs veien til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer fram, skal du salve Hasael til konge over Aram.

16. Du skal også salve Jehu, Nimsjis sønn, til konge over Israel. Elisja, Sjafats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg.

17. Det skal skje: Hver den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe. Og hver den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.

18. Men Jeg lar det bli 7000 igjen i Israel, alle de som ikke har bøyd kne for Ba’al, hver munn som ikke har kysset ham.»

19. Så dro han derfra, og han fant Elisja, Sjafats sønn. Han holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han ved det tolvte. Så gikk Elia forbi og kastet kappen sin over ham.

20. Han forlot oksene, sprang etter Elia og sa: «Jeg ber deg, la meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake igjen, for du vet vel hva jeg har gjort med deg?»

21. Så vendte Elisja seg fra ham, tok de to oksene og slaktet dem. Han kokte kjøttet ved å bruke åket fra oksene og ga det til folket, og de spiste. Så gjorde han seg klar og fulgte Elia og ble tjeneren hans.