Første Kongebok 2 N11BM

1. Da det gikk mot slutten for David, ga han dette påbudet til sin sønn Salomo:

2. Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Vær du sterk og vis deg som en mann!

3. Hold Herren din Guds bud så du går på hans veier og holder hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik det står skrevet i Moseloven. Da skal du vise klokskap i alt du gjør, hvor du enn vender deg.

4. For Herren vil holde det ordet han ga da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»

5. Du vet jo selv hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg og mot to av hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid. Slik fikk han krigsblod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene.

6. Bruk nå din visdom. La ikke den gamle og gråhårede mannen gå ned til dødsriket i fred.

7. Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror.

8. Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bahurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg var på vei til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg for ham ved Herren at jeg ikke skulle la ham dø for sverd.

9. Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann og vet nok hva du skal gjøre med ham. La ham gå ned til dødsriket med blod i sitt grå hår.

10. Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davidsbyen.

11. Den tiden David hadde vært konge over Israel, var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem.

12. Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme var trygt grunnfestet.

13. Adonja, sønn av Haggit, kom til Batseba, Salomos mor. «Kommer du i fredelig ærend?» spurte hun. «Ja», svarte han,

14. «men det er en sak jeg gjerne vil snakke med deg om.» «La meg høre!» sa hun.

15. Da sa han: «Du vet at kongedømmet skulle vært mitt, og hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men så gikk kongedømmet over fra meg til min bror, for han hadde fått det fra Herren selv.

16. Nå er det bare én ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» «La meg høre!» svarte Batseba.

17. Da sa han: «Tal med kong Salomo – for deg vil han ikke vise bort – og be om at han lar meg få Abisjag fra Sjunem til kone.»

18. Batseba svarte: «Ja vel, jeg skal tale med kongen om deg.»

19. Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side.

20. Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om. Avvis meg ikke!» Kongen svarte: «Be om det, mor! Jeg vil ikke avvise deg.»

21. Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»

22. Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be da like godt om kongsmakten for ham! Han er jo min eldre bror, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.»

23. Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet!

24. Og nå, så sant Herren lever – han som har innsatt meg til konge og latt meg sitte på tronen etter David, min far, og som har grunnlagt en kongeætt for meg, slik han hadde lovet – Adonja skal dø, og det i dag!»

25. Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted. Han hogg ned Adonja, og slik døde han.

26. Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til jordene dine i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste foran David, min far, og du har tatt del i alle hans lidelser.»

27. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis hus i Sjilo.

28. Da ryktet om dette nådde Joab, som hadde støttet Adonja og ikke Absalom, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene.

29. Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hugg ham ned!»

30. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hvordan Joab hadde svart ham.

31. Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hugg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars hus fra skylden Joab førte over oss da han lot skyldfrie menneskers blod flyte.

32. Herren vil la blodet komme over hans eget hode fordi han hogg ned to menn som var bedre og mer rettferdige enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det.

33. Måtte deres blod for alltid komme over Joab og hans ætt. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred til alle tider.»

34. Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg ned Joab og drepte ham. Han ble gravlagt på sitt hjemsted i ørkenen.

35. I hans sted gjorde kongen Benaja, sønn av Jojada, til hærfører. Og han innsatte Sadok som prest i stedet for Abjatar.

36. Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og du må ikke dra derfra til noe annet sted.

37. Det skal du sannelig vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, er du dømt til å dø! Blodet ditt skal komme over ditt eget hode.»

38. Sjimi svarte kongen: «Ja vel, din tjener skal rette seg etter sin herre konges vilje.» Og Sjimi ble boende lenge i Jerusalem.

39. Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis slaver til kongen i Gat, Akisj, sønn av Maaka. Da Sjimi fikk vite at slavene var i Gat,

40. gjorde han seg ferdig og salte eselet sitt. Han ga seg i vei til Akisj i Gat for å kreve tilbake slavene sine. Sjimi dro av sted og hentet slavene fra Gat.

41. Salomo fikk vite at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og nå var kommet tilbake.

42. Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren da jeg advarte deg og sa: Det skal du vite for visst at den dagen du forlater Jerusalem og går noe annet sted, er du dømt til å dø! Og du svarte: Ja vel, jeg har hørt hva du sier.

43. Hvorfor har du ikke holdt din ed til Herren og det påbudet jeg ga deg?

44. Du kjenner til, ja, du vet i ditt hjerte hvor mye vondt du har gjort mot David, min far. Nå lar Herren din ondskap komme over ditt eget hode.

45. Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal til alle tider stå trygt for Herrens ansikt.»

46. Så ga kongen Benaja, sønn av Jojada, ordre om å gå ut og hugge ham ned. Slik døde Sjimi. Og kongsmakten lå trygt i Salomos hånd.