Første Kongebok 2 N78BM

1. Da det led mot slutten av Davids liv, sa han til sin sønn Salomo:

2. Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis at du er en mann!

3. Gi akt på det som Herren din Gud har bestemt. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik de står skrevet i Mose lov. Da skal det lykkes for deg, alt det du gjør og tar deg fore.

4. For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»

5. Du vet jo selv hvordan Joab, sønn av Seruja, har båret seg at mot meg. Tenk på hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter: Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Slik fikk han blod på beltet han hadde om livet, og på skoene han hadde på føttene.

6. Bruk nå din klokskap og la ikke den gamle og gråhårede mannen gå i fred til dødsriket.

7. Men mot sønnene til Barsillai fra Gilead skal du vise godhet. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For de tok vennlig imot meg da jeg flyktet for Absalom, din bror.

8. Du har også hos deg Sjimi, sønn av Gera fra Bakurim, av Benjamins stamme. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg drog til Mahanajim. Men siden kom han og møtte meg nede ved Jordan. Da sverget jeg ved Herren og lovte at jeg ikke skulle la ham dø for sverd.

9. Men du må ikke la ham slippe straff. Du er jo en klok mann, og vet nok hva du skal gjøre for å få sendt ham ned til dødsriket med blod i hans grå hår.

10. Så gikk David til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davids-byen.

11. I førti år hadde han vært konge over Israel. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem.

12. Salomo fulgte etter sin far David på tronen, og hans kongedømme ble meget sterkt.

13. Adonja, sønn av Haggit, kom til Batseba, Salomos mor. «Kommer du i fredelig ærend?» spurte hun. «Ja,» svarte han,

14. «jeg har noe å snakke med deg om.» «Tal du,» sa hun.

15. Da sa han: «Du vet at kongedømmet tilkom meg, og hele Israel ventet at jeg skulle bli konge. Men så gikk kongedømmet over fra meg til min bror; han fikk det fra Herren selv.

16. Nå er det bare én ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» «Si det!» svarte Batseba.

17. Da sa han: «Tal med kong Salomo – for deg vil han ikke vise bort – og be om at han lar meg få Abisjag fra Sjunem til hustru.»

18. Batseba svarte: «Ja vel, jeg skal tale med kongen for deg.»

19. Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side.

20. Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.»

21. Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»

22. Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.»

23. Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet!

24. Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!»

25. Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.

26. Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.»

27. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.

28. Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom.

29. Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!»

30. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart.

31. Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hogg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars ætt fra den skylden som Joab førte over oss da han utøste skyldfrie menneskers blod.

32. Herren vil la blodskylden komme over ham, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det.

33. I all fremtid skal Joab og hans ætt bære skylden for drapet på dem. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred og lykke til evig tid.»

34. Nå gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet.

35. Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted. Og han innsatte Sadok som prest etter Abjatar.

36. Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og derfra må du ikke dra bort, verken til det ene eller det andre sted.

37. Det skal du vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, da må du dø. Og du skal selv ha skylden for at du blir drept.»

38. Sjimi svarte: «Ja vel, din tjener skal gjøre som du sier, herre konge.» Siden bodde Sjimi lenge i Jerusalem.

39. Men da tre år var gått, hendte det at to av trellene til Sjimi rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Da Sjimi fikk melding om at trellene var i Gat,

40. gjorde han seg ferdig og salte sitt esel. Han ville dra til Akisj i Gat og lete etter trellene sine. Sjimi drog av sted og hentet trellene i Gat.

41. Salomo fikk melding om at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og nå var kommet tilbake igjen.

42. Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Herren da jeg advarte deg og sa: Det skal du vite at den dagen du forlater byen og drar til det ene eller andre sted, da må du dø. Og du svarte: Ja vel, jeg har hørt hva du sier.

43. Hvorfor har du da ikke holdt den eden du sverget ved Herren, og den befalingen jeg gav deg?»

44. Og kongen fortsatte: «Du vet selv hvor mye vondt du har gjort mot David, min far. Nå lar Herren din ondskap komme over deg selv.

45. Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal til alle tider stå trygt for Herrens ansikt.»

46. Så gav kongen Benaja, sønn av Jojada, ordre om å gå ut og hogge ham ned. Slik døde Sjimi. Siden hadde Salomo kongemakten trygt i sin hånd.