Første Kongebok 2 NB

1. Da det led mot den tiden at David skulle dø, bød han sin sønn Salomo og sa:

2. Jeg går all jordens vei! Nå må du være sterk! Vær en mann!

3. Ta vare på det som Herren din Gud har pålagt oss. Vandre på hans veier og hold hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vitnesbyrd, som det er skrevet i Mose lov, så du kan gå klokt og rett fram i alt det du gjør og i alt du gir deg i ferd med,

4. for at Herren må oppfylle sitt ord, det som han talte til meg da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.

5. Du vet hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg - hva han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Han lot det komme blod på beltet han hadde om livet og på skoene han hadde på føttene, som om det var krig.

6. Gjør derfor som din visdom lærer deg, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket.

7. Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot: De skal være blant dem som eter ved ditt bord, for på samme måte gjorde de mot meg da jeg flyktet for din bror Absalom.

8. Så har du også benjaminitten Sjime’i fra Bahurim, sønn av Gera, hos deg. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men siden kom han meg i møte ned til Jordan, og jeg lovte ham da ved Herren og sverget: Jeg skal ikke la deg dø for sverdet.

9. Men la ham nå ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket.

10. Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

11. Den tiden David var konge over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år og i Jerusalem i trettitre år.

12. Og Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble meget sterkt.

13. Men Adonja, Haggits sønn, kom inn til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du med fred? Han svarte: Ja!

14. Så sa han: Jeg har noe å tale med deg om. Hun sa: Tal!

15. Da sa han: Du vet at riket var mitt, og at hele Israel hadde festet sine øyne på meg og ventet at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet gikk fra meg og over til min bror. Det var Herren som ga ham det.

16. Og nå er det én ting jeg vil be deg om. Du må ikke vise meg bort! Hun svarte: Tal!

17. Da sa han: Be kong Salomo - for deg viser han ikke bort - at han vil gi meg Abisjag fra Sjunem til kone!

18. Batseba svarte: Godt, jeg skal tale til kongen for deg.

19. Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg og gikk henne i møte og bøyde seg dypt for henne. Deretter satte han seg på sin trone, og det ble satt fram en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.

20. Hun sa: Det er bare en liten ting jeg vil be deg om. Du må ikke vise meg bort! Kongen svarte: Kom du med din bønn, mor! Jeg skal ikke vise deg bort.

21. Da sa hun: La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!

22. Men kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be da like så godt om riket for ham - han er jo min eldre bror - ja både for ham og for presten Abjatar og for Joab, Serujas sønn!

23. Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: Herren la det gå meg ille både nå og siden om ikke dette ordet skal koste Adonja livet!

24. Så sant Herren lever, han som har gitt meg denne makt og satt meg på min far Davids trone, og som har bygd meg et hus, slik som han lovte: Adonja skal dø i dag!

25. Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted, og han hogg ham ned så han døde.

26. Og til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til gården din, for du har fortjent døden. Men i dag vil jeg ikke la deg dø, fordi du har båret Herren Herrens ark foran min far David, og fordi du har delt alle min fars trengsler med ham.

27. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke få være Herrens prest lenger, for at Herrens ord skulle bli oppfylt, det som han hadde talt mot Elis hus i Sjilo.

28. Da Joab fikk høre om dette, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde holdt med Adonja, selv om han ikke hadde holdt med Absalom.

29. Det ble meldt kong Salomo at Joab var flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, av sted og sa: Gå og hogg ham ned!

30. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: Så sier kongen: Gå bort herfra! Men han sa: Nei, her vil jeg dø. Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.

31. Da sa kongen til ham: Gjør som han sier. Hogg ham ned og begrav ham! Så frir du meg og min fars hus fra det uskyldige blod som Joab har utøst.

32. Herren skal la hans blod komme tilbake på hans hode fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han. Han drepte dem med sverdet, uten at min far David visste om det - Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.

33. Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommeres hode til evig tid. Men over David og hans etterkommere og hans hus og hans trone, skal Herrens fred bli til evig tid.

34. Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp og hogg Joab ned og drepte ham. Og han ble begravet ved sitt hus i ørkenen.

35. Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted. Og kongen satte presten Sadok i Abjatars sted.

36. Så sendte kongen bud etter Sjime’i og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke reise derfra, verken til det ene eller det andre sted.

37. For det skal du vite for visst: Den dagen du går ut og går over bekken Kedron, skal du dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.

38. Da sa Sjime’i til kongen: Det er godt det du sier. Som min herre kongen har sagt, så skal din tjener gjøre. Og Sjime’i ble boende i Jerusalem en lang tid.

39. Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjime’is tjenere rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Og det ble meldt til Sjime’i: Tjenerne dine er i Gat.

40. Da gjorde Sjime’i seg ferdig og salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter tjenerne sine. Sjime’i dro da dit og hadde tjenerne med seg tilbake fra Gat.

41. Men Salomo fikk vite at Sjime’i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

42. Da sendte kongen bud etter Sjime’i og sa til ham: Har jeg ikke sverget ved Herren og høytidelig sagt deg: Det skal du vite for visst at den dagen du går ut og drar til noe annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er godt det du sier, jeg har hørt det.

43. Hvorfor har du da ikke holdt deg etter den ed som var sverget ved Herren, og det bud jeg ga deg?

44. Og kongen sa til Sjime’i: Du kjenner selv alt det onde som hjertet ditt vet om at du har gjort mot min far David. Herren lar nå ondskapen din komme tilbake på ditt eget hode.

45. Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid.

46. Og kongen ga ordre til Benaja, Jojadas sønn, og han gikk ut og hogg Sjime’i ned så han døde. - Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd.