Første Kongebok 20 N78BM

1. Arameerkongen Benhadad samlet hele hæren sin. Trettito konger fulgte ham med hester og vogner da han drog i hærferd. Benhadad kringsatte Samaria og gikk til angrep på byen.

2. Han sendte bud inn i byen til Akab, kongen i Israel,

3. med denne meldingen: «Så sier Benhadad: Sølvet og gullet ditt tilhører meg, og de vakreste av konene og barna dine er mine.»

4. Israels-kongen svarte: «Det skal være som du sier, herre konge. Jeg tilhører deg med alt det jeg har.»

5. Sendebudene kom igjen og sa: «Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg sølvet og gullet og konene og barna dine.

6. I morgen på denne tiden sender jeg folkene mine til deg for å ransake både slottet ditt og husene til dine menn, og alt det du setter pris på, skal de ta med seg.»

7. Da kalte Israels-kongen sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere tydelig se at han bare vil oss vondt. Da han sendte bud til meg, krevde han konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, og jeg nektet ham det ikke.»

8. Alle de eldste og hele folket sa da til ham: «Hør ikke på ham og gi ikke etter!»

9. Akab sa til sendebudene fra Benhadad: «Si til min herre kongen at alt det han sendte bud til meg om første gangen, det skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene drog bort og bar svaret fram.

10. Enda en gang sendte Benhadad bud til ham og sa: «Måtte gudene la meg bøte både nå og siden dersom det blir nok grus igjen av Samaria til å fylle nevene på alle som er med meg.»

11. Israels konge svarte: «Si til ham at den som binder sverdet om seg, ikke må skryte likesom den som tar det av seg.»

12. Benhadad fikk denne meldingen mens han og de andre kongene satt og drakk i Sukkot. Han sa til mennene sine: «Still dere opp!» De stilte seg opp for å storme byen.

13. Da trådte en profet fram for Akab, kongen i Israel, og sa: «Så sier Herren: Ser du denne store flokken? I dag gir jeg den i dine hender, og du skal sanne at jeg er Herren.»

14. «Hvem skal utføre dette?» spurte Akab. Profeten svarte: «Så sier Herren: Det skal fogdenes unge menn gjøre.» Kongen spurte: «Hvem skal begynne striden?» Han svarte: «Du selv.»

15. Akab mønstret fogdenes menn. De var to hundre og trettito i tallet. Siden mønstret han hele hæren, alle israelittene; det var sju tusen mann.

16. De slo til ved middagstid, mens Benhadad satt i Sukkot og drakk sammen med de trettito kongene som fulgte ham.

17. Fogdenes menn drog først ut. Benhadad hadde sendt ut folk, og de kom og meldte at noen menn hadde dratt ut fra Samaria.

18. Da sa han: «Ta dem levende, enten de kommer i fredelig ærend eller for å kjempe.»

19. Fogdenes menn og hæren som fulgte dem, drog ut av byen.

20. De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Benhadad slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.

21. Siden drog Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik vant han en stor seier over arameerne.

22. Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du vil gjøre. For neste år kommer arameerkongen igjen og går til angrep på deg.»

23. Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.

24. Dette skal du gjøre: Avsett alle disse kongene og sett stattholdere i deres sted.

25. Bygg opp en hær som er like stor som den du mistet, og skaff deg like mange hester og vogner! La oss så kjempe mot dem på slett mark. Da vil vi sikkert slå dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.

26. Året etter mønstret Benhadad arameerhæren. Han førte den til Afek for å kjempe mot Israel.

27. Israelittene ble også kalt til våpen og fikk utstyr. De drog ut mot arameerne og leiret seg rett imot dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele sletten.

28. Da kom gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal sanne at jeg er Herren.»

29. I sju dager lå hærene rett imot hverandre, men den sjuende dagen kom det til strid. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.

30. De som var igjen, flyktet til Afek og kom seg inn i byen, men bymuren falt ned over de 27 000 menn som var igjen. Benhadad flyktet også. Han kom inn i byen, der han sprang fra rom til rom.

31. Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at Israels-folkets konger er milde konger. La oss kle oss i strie og legge rep om halsen og så gå ut til Israels konge. Kanskje han da lar deg få leve.»

32. Så kledde de seg i strie og la rep om halsen, og da de kom til Israels-kongen, sa de: «Din tjener Benhadad ber om at du må la ham få leve.» Akab svarte: «Er han fremdeles i live? Han er min bror.»

33. Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Benhadad er din bror.» Da sa Akab: «Gå og hent ham!» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin.

34. Da sa Benhadad til ham: «De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Og du kan bygge deg et handelskvartal i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «På det vilkåret gir jeg deg fri.» Så sluttet han en pakt med Benhadad og slapp ham fri.

35. En av profetdisiplene sa på Herrens bud til en av de andre: «Slå til meg!» Men mannen ville ikke slå ham.

36. Da sa profeten til ham: «Fordi du ikke ville lyde Herrens røst, skal du bli drept av en løve når du går fra meg.» Og så snart den andre gikk, kom det en løve imot ham og drepte ham.

37. Så møtte profeten en annen mann og sa: «Slå til meg!» Mannen slo til ham så han ble såret.

38. Profeten stilte seg opp på veien for å møte kongen. Han hadde lagt et bind over øynene så ingen kunne kjenne ham.

39. Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Herre, jeg var med på en hærferd. Midt i striden kom det en mann bort til meg. Han hadde med seg en annen mann og sa: Ta vare på denne karen! Dersom han slipper bort, må du bøte for det med ditt eget liv eller betale en talent sølv.

40. Men din tjener hadde litt å gjøre både her og der, og mannen ble borte.» Israels konge svarte: «Dermed har du felt din egen dom.»

41. Da rev profeten bindet fra øynene sine, og kongen kjente ham igjen og så at det var en av profetene.

42. Profeten sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du slapp fra deg den mannen som jeg hadde bannlyst, skal du bøte med livet istedenfor ham, og ditt folk istedenfor hans folk.»

43. Så drog Israels konge hjem. Mismodig og harm kom han til Samaria.