Første Kongebok 7 BGO

1. Men Salomo brukte 13 år på å bygge sitt eget hus. Da hadde han fullført hele huset sitt.

2. Han bygde også skoghuset i Libanon. Det var 100 alen langt, 50 alen bredt og 30 alen høyt, med fire rader med søyler av sedertre og bjelker av sedertre oppå søylene.

3. Det var kledd med sedertre over bjelkene, som hvilte på 45 søyler, 15 i hver rad.

4. Det var vinduer med faste rammer i tre rader, og vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker.

5. Alle dørene og dørstolpene hadde firkantede rammer. Vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker.

6. Han laget også søylehallen. Den var 50 alen lang og 30 alen bred. Foran dem var det en søylegang med søyler, og foran disse var det en trappeoppgang.

7. Så laget han en hall til tronen, domshallen, hvor han kunne dømme. Den var kledd med sedertre fra gulv til tak.

8. Huset der han bodde, hadde enda en forgård innenfor hallen, laget av samme slags håndverk. Et hus som var likt denne hallen, laget Salomo også til Faraos datter, henne han hadde tatt til kone.

9. Alt dette var av kostbare steiner, skåret til etter bestemte mål, passet til med sager både innvendig og utvendig, helt fra grunnmuren og opp til murkanten, og på samme måten på utsiden av den store forgården.

10. Grunnmuren var av kostbare steiner, store steiner. Noen av dem var ti alen og noen åtte alen.

11. Over den var det kostbare steiner, hogd etter bestemte mål, og sedertre.

12. Den store forgården var omsluttet av tre rader med hogde steiner og en rad med bjelker av sedertre, slik det også var rundt den indre forgården til Herrens hus og forgården til huset.

13. Kong Salomo sendte bud og hentet Hiram fra Tyros.

14. Han var sønn av en enke fra Naftalis stamme, og hans far var en mann fra Tyros, en bronsesmed. Han var fylt med visdom, forstand og kunnskap til å arbeide med all slags bronsearbeid. Så kom han til kong Salomo og gjorde alt arbeidet hans.

15. Han støpte to søyler av bronse. Hver av dem var 18 alen høy, og en snor på tolv alen målte omkretsen på hver av dem.

16. Så laget han to søylehoder av støpt bronse til å sette på toppen av søylene. Høyden på det ene søylehodet var fem alen, og høyden på det andre fem alen.

17. Det var laget et flettverk med kranser av kjeder til søylehodene som sto på toppen av søylene. Det var sju kjeder til det ene søylehodet og sju til det andre.

18. Slik fikk han laget søylene og to rader med granatepler over flettverket helt rundt for å dekke søylehodene som var på toppen. Slik gjorde han også med det andre søylehodet.

19. Søylehodene som var på toppen av søylene i forhallen, var formet som liljer på fire alen.

20. Søylehodene på de to søylene hadde også granatepler øverst ved den ovale overflaten som var ved siden av flettverket. På hvert søylehode var det 200 slike granatepler i rader hele veien rundt.

21. Så reiste han søylene ved forhallen til tempelet. Han satte opp søylen på høyre side og ga den navnet Jakin, og han satte opp søylen på venstre side og ga den navnet Boas.

22. Toppen av søylene var utformet som liljer. Slik ble arbeidet med søylene fullført.

23. Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og omkretsen var 30 alen målt med målesnor.

24. Under kanten var det kunstferdige blomsterknopper helt rundt, ti for hver alen, helt rundt havet. De kunstferdige blomsterknoppene var støpt i to rader da det ble støpt.

25. Det sto på tolv okser. Tre vendte ansiktet mot nord, tre vendte ansiktet mot vest, tre vendte ansiktet mot sør og tre vendte ansiktet mot øst. Havet hvilte på dem, og bakkroppen på dem vendte innover.

26. Det var en håndsbredd tykt. Kanten var utformet som kanten på et beger, som en lilje i blomst. Det rommet 2000 bat.

27. Han laget også ti vognstativer av bronse. Hver vogn var fire alen lang, fire alen bred og tre alen høy.

28. Slik var utformingen av vognstativene: De hadde bord, og bordene var mellom rammene.

29. På bordene som var mellom rammene, var det løver, okser og kjeruber. På toppen av rammene var det en forhøyning. Nedenfor løvene og oksene var det kranser av flettet arbeid.

30. Hver vogn hadde fire bronsehjul og akslinger av bronse, og de fire føttene hadde bærestøtter. Under karet var det støtter av støpt bronse ved siden av hver krans.

31. Åpningen på karet inne i kransen på toppen var en alen i diameter. Åpningen var rund, formet som en forhøyning, en og en halv alen i utvendig diameter. På åpningen var det også inngraveringer, men bordene var firkantede, ikke runde.

32. Under bordene satt de fire hjulene, og akslingene til hjulene var festet til vognen. Høyden på et hjul var en og en halv alen.

33. Utformingen av hjulene var som utformingen av vognhjul. Boltene til akslingene, felgene, eikene og navene var alle av støpt bronse.

34. Det var fire støtter i de fire hjørnene av hver vogn. Støttene var en del av selve vognstativet.

35. På toppen av vognen, i en høyde av en og en halv alen, var den fullstendig rund. Og på toppen av vognen var kantene og bordene støpt sammen.

36. På platene som ble brukt til kanter, og på bordene inngraverte han kjeruber, løver og palmetrær, der det var ledig plass på hver av dem. Og det var kranser helt rundt.

37. Slik laget han de ti vognstativene. Alle var støpt på samme måte, etter samme mål og samme form.

38. Så laget han ti kar av bronse. Hvert kar rommet 40 bat, og hvert kar var fire alen. På hver av de ti vognene var det et kar.

39. Han satte fem vognstativer på den høyre siden av huset og fem på den venstre siden av huset. Han satte havet på den høyre siden, mot sørøst.

40. Hiram laget karene, ildskuffene og skålene. Så avsluttet Hiram alt det arbeidet han skulle gjøre for kong Salomo, til Herrens hus:

41. de to søylene, de to skålformede søylehodene som var på toppen av de to søylene, de to flettverkene som dekket de to skålformede søylehodene på toppen av søylene,

42. 400 granatepler til de to flettverkene – to rader med granatepler til hvert flettverk til å dekke de to skålformede søylehodene på toppen av søylene

43. – de ti vognstativene og ti kar på vognene,

44. havet, de tolv oksene under havet,

45. karene, ildskuffene og skålene. Alle disse gjenstandene som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankpolert bronse.

46. På sletten ved Jordan fikk kongen støpt dem i leirformer, mellom Sukkot og Saretan.

47. Salomo veide ikke noen av disse gjenstandene, for de var så mange. Vekten av bronsen ble ikke fastslått.

48. Slik fikk Salomo laget hele innredningen til Herrens hus: gullalteret, gullbordet hvor skuebrødene skulle ligge,

49. lysestakene av rent gull, fem på høyre side og fem på venstre side foran Ordets helligdom, med blomstene og lampene og vekesaksene av gull,

50. bollene, saksene, skålene, karene og ildpannene av rent gull og festene av gull, både til dørene til den indre helligdommen, Det Aller Helligste, og til dørene for hele tempelhuset.

51. Så ble det avsluttet, alt arbeidet som kong Salomo hadde gjort for Herrens hus. Salomo kom med alle de hellige gavene fra hans far David: sølvet og gullet og redskapene. Han la alt i skattkamrene til Herrens hus.