Første Kongebok 7 N78BM

1. Salomo bygde på kongeborgen sin i tretten år før han fikk den ferdig.

2. Først bygde han Libanon-skoghuset; det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt. Det hadde fire rader med søyler av sedertre, og oppå søylene var det sederbjelker.

3. Over siderommene som hvilte på søylene, var det et tak av sedertre. I alt var det førtifem rom, femten i hver rad.

4. Huset hadde tre rader vinduer med karmer. Vinduene lå rett imot hverandre i tre høyder.

5. Alle dørene og vinduene hadde firkantete karmer og vendte rett imot hverandre i tre høyder.

6. Så bygde han søylehallen, som var femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler og foran den igjen et skjermtak.

7. Deretter bygde han tronhallen, hvor han holdt rettergang: Domshallen. Han kledde den med sedertre fra gulvet til takbjelkene.

8. Hans eget hus, det som han bodde i, lå i den andre gården innenfor forhallen. Det var bygd på den samme måten. Salomo bygde også et hus for faraos datter, som han hadde tatt til hustru. Det lignet også forhallen.

9. Alle disse bygningene var av kostbare steiner som var hogd etter mål. De var skåret til med steinsag både på innsiden og utsiden, fra grunnvollen opp til murkransen og fra utkanten av borgen inn til den store borggården.

10. Grunnmuren var av kostbare og store steiner, steiner på ti alen og på åtte alen.

11. Over dem var det kostbare steiner som var hogd etter mål, og sedertre.

12. Rundt den store borggården var det tre lag med tilhogd stein og ett lag med sederbjelker. Slik var det også rundt den indre forgården til Herrens hus og rundt forhallen til slottet.

13. Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyrus.

14. Han var sønn av en enke fra Naftali-stammen, og hans far var en kobbersmed fra Tyrus. Hiram var en dyktig mann og hadde stor innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til Salomo og utførte alt det arbeidet kongen ville ha gjort.

15. Hiram støpte de to bronsesøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og det trengtes en snor på tolv alen for å nå omkring den. Den andre søylen var like stor.

16. Så laget han to søylehoder til å sette på toppen av søylene. De var støpt av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt.

17. På søylehodene øverst på søylene var det flettverksarbeider. Det hang sju snorer som lignet kjeder, på hvert søylehode.

18. Han laget to rader med granatepler omkring det ene av flettverkene som skulle dekke søylehodene øverst på søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet.

19. Søylehodene øverst på søylene i forhallen var formet som lotusblomster og målte fire alen.

20. På begge søylehodene, like ovenfor utbuktningen på den andre siden av flettverket, var det granatepler. De var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring søylehodene.

21. Han reiste søylene ved forhallen til templet. Den søylen han satte på høyre side, kalte han Jakin; og den han satte på venstre side, kalte han Boas.

22. Øverst på søylene var det støpt lotusblomster. Nå var arbeidet med søylene fullført.

23. Så laget han det støpte hav. Det var helt rundt og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og det trengtes en snor på tretti alen for å nå rundt det.

24. Nedenfor kanten var det gresskar rundt omkring det, ti på hver alen. Det var to rader med gresskar, og de var støpt i ett med havet.

25. Havet stod på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de stod alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem.

26. Karet var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Det rommet to tusen bat.

27. Så laget han ti understell for offerkjeler. De var av bronse, og alle var fire alen lange, fire alen brede og tre alen høye.

28. Understellene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene.

29. På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også på rammelistene. Over og under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid.

30. Hvert understell hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under kjelen. Bak hver av dem var det kranser.

31. Åpningen for kjelen var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund og hadde et underlag på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantete, ikke runde.

32. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på understellet. Hvert hjul var halvannen alen høyt.

33. Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt.

34. De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert understell. Bærearmene var støpt i ett med understellet.

35. Øverst på hvert understell gikk det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst på understellet og var støpt i ett med det.

36. På flatsidene av håndtakene og på bærearmene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring.

37. Slik laget han de ti understellene for offerkjeler. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form.

38. Så laget han ti kjeler av bronse. Hver kjele tok førti bat og var fire alen i tverrmål. Det var en kjele for hvert av de ti understellene.

39. Fem av understellene satte han på sørsiden av templet og fem på nordsiden. Havet satte han på sørsiden, ved det sørøstre hjørnet.

40. Hiram laget askefatene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var han ferdig med alt det arbeidet han skulle gjøre for kong Salomo til Herrens hus:

41. to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to flettverksarbeider til å dekke de to skålene;

42. de fire hundre granateplene til de to flettverkene, to rader granatepler til hvert flettverk, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene;

43. de ti understellene og de ti kjelene på dem;

44. havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det;

45. askefatene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende bronse.

46. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan.

47. Salomo lot være å veie alle disse tingene fordi mengden var så stor. Ingen kunne si hvor mye bronsen veide.

48. Salomo fikk også laget alt det andre som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulle ligge på;

49. lysestakene foran det innerste rommet, fem på sørsiden og fem på nordsiden, av fint gull, med blomster, lysesaksene og tengene av gull;

50. bollene, knivene, offerskålene, kannene og glopannene av fint gull. På utsiden var dørene til det innerste rommet i huset, til Det aller helligste, og dørene til tempelhallen dekket av gull.

51. Så var det fullført, alt arbeidet som kong Salomo hadde latt utføre på Herrens hus. Og han flyttet dit de tingene som hans far David hadde viet til Herren, både sølvet og gullet og karene. Han la det inn i skattkamrene i Herrens hus.