Logo
🔍

Første Kongebok 7 NB

« Salomo bygger en praktfull kongebolig

1. På sitt eget hus bygde Salomo i tretten år før han ble ferdig med hele huset.

2. Han bygde Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høyt, på fire rader søyler av sedertre og med bjelker av sedertre over søylene.

3. Det var tekt med sedertre over de sidekamrene som hvilte på søylene, og som var førtifem i tallet, femten i hver rad.

4. Vinduene sto i tre rader, og vindu mot vindu i tre høyder.

5. Alle dørene og dørstolpene var firkantet, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken i alle tre høyder.

6. Så laget han søylehallen, femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler, og foran den igjen var det en trappeoppgang.

7. Så laget han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen. Den var kledd med sedertre fra den ene enden av gulvet til den andre.

8. Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gården innenfor forhallen, var bygd på samme måten. Også for faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygde Salomo et hus som var likt denne forhallen.

9. Alt dette var av kostbare steiner, hogd etter mål og skåret med sag både på innsiden og utsiden, like fra grunnen og opp til murkanten, og så på utsiden til den store borggården.

10. Grunnmuren var lagt med kostbare og store steiner, steiner på ti alen og steiner på åtte alen.

11. Over dem var det kostbare steiner, hogd etter mål, og sedertre.

Beskrivelse av templet

12. Rundt omkring den store borggården var det tre lag tilhogd stein og ett lag sederbjelker, slik det var rundt den indre forgården til Herrens hus og rundt forhallen til slottet.

13. Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyrus.

14. Han var sønn av en enke av Naftalis stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunne gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeidet han ville ha utført.

15. Han laget de to kobbersøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søylen.

16. Han laget to søylehoder av støpt kobber til å sette på toppen av søylene. Hvert søylehode var fem alen høyt.

17. På søylehodene som var på toppen av søylene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder - sju på hvert søylehode.

18. Og han laget to rader med granatepler rundt omkring ved det ene flettverket som skulle dekke søylehodene på toppen av søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet.

19. Og søylehodene på toppen av søylene var laget som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen.

20. På begge søylene var det søylehoder ovenfor den utbuktningen som var nærmest ved flettverket. Og granatepler, to hundre i tallet, hang i rader rundt omkring på det andre søylehodet.

21. Så reiste han søylene ved forhallen til templet. Søylen som han satte på den høyre siden, kalte han Jakin*, og den som han satte på den venstre siden, kalte han Boas**.

22. På toppen av søylene var det utsmykning formet som liljer. Så var arbeidet med søylene ferdig.

23. Så laget han det støpte havet*. Det var ti alen fra den ene randen til den andre og var helt rundt. Det nådde fem alen i høyde, og en snor på tretti alen nådde rundt det.

24. Nedenfor randen var det gresskar rundt omkring havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskar, og de var støpt i ett med havet.

25. Havet sto på tolv okser. Tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot sør, og tre vendte mot øst. Havet hvilte på dem, og de hadde bakkroppen vendt innover.

26. Kummen var en håndsbredd tykk. Kanten var som randen på et beger, lik en liljeblomst. Den rommet to tusen bat.

27. Så laget han ti fotstykker av kobber. Hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt.

28. Fotstykkene var laget slik: Det var lister på dem - lister mellom kantlistene.

29. Og på listene mellom kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og likeså over kantlistene. Over og under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid.

30. Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og de fire føttene hadde bærearmer. De var faststøpt under karet. På hver av dem var det kranser.

31. Åpningen på karet var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, og hadde et underlag på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer, men tverrlistene var firkantete, ikke runde.

32. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene var på fotstykket. Hvert hjul var halvannen alen høyt.

33. Hjulene var laget som vognhjul, akslene og ringene og ekene og navene på dem var alt sammen støpt.

34. Det var fire bærearmer på de fire hjørnene av hvert fotstykke. Bærearmene var i ett med fotstykket.

35. Øverst på fotstykket var det en halv alens forhøyning, helt rund. Håndtakene og listene var øverst på fotstykket og var støpt i ett med det.

36. På flatsiden av håndtakene og på listene skar han ut kjeruber, løver og palmer, etter som det var rom til på hver av dem, og løvverk rundt omkring.

37. Slik laget han de ti fotstykkene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form.

38. Så laget han ti kobberkar. Hvert kar rommet førti bat og var fire alen i tverrmål. Det var ett kar på hvert av de ti fotstykkene.

39. Og han satte fem av fotstykkene på høyre side av huset og fem på venstre side. Havet satte han på høyre side av huset, mot sørøst.

40. Hiram laget askebøttene og ildskuffene og skålene til å stenke blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeidet han gjorde for kong Salomo til Herrens hus. Til sammen var det:

41. De to søylene og de to skålene på søylehodene på toppen av søylene, de to flettverkene til å dekke de to skålene på søylehodene på toppen av søylene,

42. de fire hundre granateplene til de to flettverkene - to rader granatepler til hvert flettverk - til å dekke de to skålene på søylehodene som var over søylene,

43. og de ti fotstykkene og de ti karene på fotstykkene,

44. og havet og de tolv oksene under havet,

45. og askebøttene og ildskuffene og skålene til å stenke blod med. Alt dette som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber.

46. Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i leirjorden mellom Sukkot og Sartan.

47. Salomo lot være å veie alle disse tingene fordi mengden var så stor, kobberets vekt ble ikke undersøkt.

48. Salomo laget også alle de andre tingene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulle ligge på,

49. og lysestakene, fem på høyre og fem på venstre side - foran det innerste rommet - av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull,

50. og fatene og knivene og skålene til å stenke blod med, og røkelsesskålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rommet i huset, Det aller helligste, og dørene til det forreste rommet i huset, Det hellige - alt var av gull.

51. Da det nå var fullført, alt det arbeidet som Salomo lot utføre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene. Han la det ned i skattkamrene i Herrens hus.

»