Første Petersbrev 3 BGO

1. Dere koner skal på samme måte være underordnet deres egne menn, for at de, selv om noen ikke lyder ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine koners livsførsel,

2. når de legger merke til deres rene ferd i gudsfrykt.

3. La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, gullkjeder eller ved flotte klær,

4. men la heller skjønnheten være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige skjønnheten som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrebar for Gud.

5. De hellige kvinner som i tidligere tider håpet på Gud, smykket seg slik. De underordnet seg sine egne menn,

6. slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Dere er hennes døtre når dere gjør det gode og ikke er redd for noen trussel.

7. Dere ektemenn, på samme måte skal dere leve sammen med dem med forstand, idet dere gir konene ære som det svakere kar og medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret.

8. Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis søskenkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige,

9. så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse.

10. For: Den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge borte fra ondt, og sine lepper fra å tale svik.

11. Han skal vende seg bort fra ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den.

12. For Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres bønner. Men Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt.

13. Hvem er det som kan skade dere hvis dere er etterfølgere av det gode?

14. Selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere salige. Men frykt ikke for deres trusler, og bli heller ikke forskrekket.

15. Hellige Gud som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som bor i dere, men gjør det med ydmykhet og gudsfrykt.

16. Sørg for å ha en god samvittighet, for at de som håner deres gode ferd i Kristus, kan bli til skamme, når de baktaler dere og sier at dere gjør ondt.

17. For hvis det er Guds vilje, er det bedre å lide fordi en gjør godt enn fordi en gjør ondt.

18. For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss fram til Gud, Han som led døden i kroppen, men ble gjort levende i ånden.

19. I den gikk Han også bort og forkynte for åndene som var i forvaring,

20. de som tidligere var ulydige den gang Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst ved vann,

21. det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

22. Han som for opp til Himmelen og er ved Guds høyre hånd etter at engler og myndigheter og makter ble Ham underlagt.