Første Petersbrev 5 BGO

1. De eldste blant dere formaner jeg, jeg som er en medeldste og et vitne om Kristi lidelser, og en som også har del i den herlighet som skal åpenbares:

2. Vokt den Guds flokk som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, men frivillig, ikke for uærlig vinnings skyld, men med iver,

3. heller ikke som om dere er herskere over dem som er gitt dere, men ved å være forbilder for flokken.

4. Og når Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone.

5. På samme måte skal dere unge være underordnet de eldre! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.

6. La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, så Han kan opphøye dere når tiden er inne.

7. Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.

8. Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

9. Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres søsken rundt i verden må tåle de samme lidelsene.

10. Men må all nådes Gud, som kalte oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere!

11. Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen.

12. Ved Silvanus, vår trofaste bror – det regner jeg ham for å være – har jeg kort skrevet til dere for å formane og vitne om at dette er Den sanne Guds nåde, den dere står i.

13. Menigheten som er i Babel, og er utvalgt sammen med dere, hilser dere. Det gjør også min sønn Markus.

14. Hils hverandre med kjærlighetens kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus Jesus! Amen.