Første Petersbrev 5 NB

1. De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart:

2. Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,

3. heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.

4. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.

5. Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

6. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.

7. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

8. Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

9. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene.

10. Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.

11. Ham tilhører makten i all evighet! Amen.

12. Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kort til dere for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i.

13. Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn.

14. Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus.