Første Samuelsbok 11 BGO
1. Så kom ammonitten Nahasj opp og dro til krig mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: «Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
2. Ammonitten Nahasj svarte dem: «På en betingelse skal jeg slutte en pakt med dere, nemlig at det høyre øyet blir stukket ut på dere alle, og det slik blir ført vanære over hele Israel.»
3. Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Vent i sju dager, så vi får sendt budbærere til hele Israels land. Hvis det da ikke er noen som kan redde oss, vil vi komme og overgi oss til deg.»
4. Så kom sendebudene til Sauls Gibea og fortalte dette budskapet så folket hørte det. Da brøt hele folket samstemt ut i gråt.
5. Og se, der var også Saul. Han kom inn fra marken, bak storfeet. Saul sa: «Hva er det som plager folket, siden de gråter?» Da fortalte de ham de ordene som mennene fra Jabesj hadde talt.
6. Da Saul hørte disse ord, kom Guds Ånd mektig over ham, og hans vrede ble kraftig opptent.
7. Så tok han et par okser, delte dem opp i stykker og sendte dem med sendebudene ut over hele Israels land og sa: «Slik skal det bli gjort med oksene til den som ikke drar ut i slaget sammen med Saul og Samuel.» Og frykt for Herren falt over folket, og de dro samlet ut som én mann.
8. Da han mønstret dem i Besek, var Israels barn 300 000, og mennene fra Juda var 30 000.
9. De sa til sendebudene som kom: «Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, på den tiden solen skinner på det heteste, skal det komme utfrielse for dere.» Så kom sendebudene og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10. Derfor sa mennene i Jabesj: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og da kan dere gjøre med oss det som er godt i deres øyne.»
11. Dagen etter skjedde det at Saul delte folket inn i tre flokker. De styrtet midt inn i leiren under morgenvakten og fortsatte med å slå ammonittene i hjel helt til dagen var på det varmeste. Det skjedde at de som overlevde, ble spredt, slik at det ikke ble to av dem sammen.
12. Da sa folket til Samuel: «Hvem er det som har sagt: ‘Skal Saul være konge over oss?’ Overlat disse mennene til oss, så vi kan drepe dem.»
13. Men Saul sa: «Ingen mann skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
14. Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og stadfeste kongedømmet der.»
15. Så dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt. Der ofret de fredsoffer for Herrens ansikt, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort der.