Første Samuelsbok 13 BGO

1. Saul var konge i ett år. Da han hadde vært konge over Israel i to år,

2. utvalgte Saul seg 3000 menn av Israel. 2000 var sammen med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og 1000 var sammen med Jonatan i Benjamins Gibea. Resten av folket sendte han bort, hver mann til sitt eget telt.

3. Jonatan gikk til angrep på filisternes hæravdeling i Gibea, og filisterne fikk høre om det. Da lot Saul shofarbasunen lyde over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»

4. Hele Israel fikk høre budskapet om at Saul hadde angrepet filisternes hæravdeling, og at Israel også var blitt en vemmelse for filisterne. Folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.

5. Da samlet filisterne seg for å krige mot Israel. Det var 30 000 vogner og 6000 hestfolk og fotsoldater i en så stor mengde som sanden ved havets strand. De kom opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.

6. Da mennene i Israel så at de var i fare – for hæren ble kraftig angrepet – gjemte de seg i huler, i tykke kratt, i klipper, i hull og i sjakter.

7. Noen av hebreerne dro over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele hæren fulgte ham skjelvende.

8. Så ventet han i sju dager til den tiden som var fastsatt av Samuel. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket ble spredt bort fra ham.

9. Da sa Saul: «Kom hit til meg med brennoffer og fredsoffer!» Og han bar fram brennofferet.

10. Da han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da skjedde det at Samuel kom. Saul gikk ut for å møte ham, så han kunne hilse på ham.

11. Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul sa: «Jeg så at folket ble spredt bort fra meg, og at du ikke var kommet innen de dagene som var fastsatt. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas.

12. Da sa jeg: ‘Nå vil filisterne komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt om nåde for Herrens ansikt.’ Derfor så jeg meg tvunget til å ofre et brennoffer.»

13. Og Samuel sa til Saul: «Du har handlet som en dåre. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, det som Han har befalt deg. For hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet ditt kongedømme over Israel for evig tid.

14. Men nå skal ikke ditt kongedømme bli stående. Herren har utsett seg en mann etter sitt hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren har befalt deg.»

15. Så brøt Samuel opp og gikk fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul telte opp det folket som var til stede sammen med ham, omkring 600 mann.

16. Saul, hans sønn Jonatan og folket som var der sammen med dem, ble i Gibea i Benjamin. Men filisterne slo leir i Mikmas.

17. Da dro det noen ut fra filisternes leir for å plyndre. De var delt i tre flokker. En flokk dro bort på veien til Ofra, til Sjuallandet.

18. En annen flokk dro bort på veien til Bet-Horon, og en annen flokk dro bort på veien til grensen med utsyn til Seboi’m-dalen mot ødemarken.

19. Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: «Ellers lager hebreerne sverd eller spyd.»

20. Men alle israelittene pleide å dra ned til filisterne, slik at hver enkelt skulle få kvesset plogskjæret, hakken, øksen og sigden sin.

21. Prisen var en pim for å kvesse plogjernene, høygaflene og øksene og for å spisse piggstavene.

22. Derfor ble det slik den dagen striden sto, at ingen av folket som var sammen med Saul og Jonatan, hadde sverd eller spyd i hånden. Slike våpen var det bare Saul selv og hans sønn Jonatan som hadde.

23. Filisternes hær dro ut til passet ved Mikmas.