Første Samuelsbok 15 N11BM

1. Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå Herrens ord!

2. Så sier Herren over hærskarene: Jeg krever amalekittene til regnskap for det de gjorde mot israelittene da de dro opp fra Egypt. De sperret veien for dem.

3. Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!»

4. Saul kalte folket til våpen og mønstret dem i Tela'im. Det var to hundre tusen fotfolk foruten ti tusen judeere.

5. Da Saul kom til amalekittenes by, la han seg i bakhold i det tørre elveleiet.

6. Til kenittene sa han: «Skill lag med amalekittene og dra bort, så jeg ikke utrydder dere sammen med dem. For dere gjorde vel mot israelittene da de dro opp fra Egypt.» Da skilte kenittene lag med amalekittene.

7. Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sjur, like ved Egypt.

8. Han fanget amalekittkongen Agag levende. Hele folket slo han med bann og hogg dem ned med sverd.

9. Men Saul og hans menn sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, gjøfeet og lammene. De sparte alt som var noe verdt, og ville ikke slå det med bann. Men alt som var verdiløst og dårlig, bannlyste de.

10. Da kom Herrens ord til Samuel:

11. «Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort som jeg har sagt.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.

12. Morgenen etter sto han tidlig opp for å møte Saul. Da ble det meldt til Samuel: «Saul kom til Karmel, og der reiste han et minnesmerke over seg selv. Så brøt han opp og dro nedover til Gilgal.»

13. Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet er du av Herren! Jeg har gjort som Herren har sagt.»

14. Samuel sa: «Hva er det da for breking som låter for ørene mine, og hva er det for rauting jeg hører?»

15. «Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene», svarte Saul. «Krigsfolket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.»

16. Da sa Samuel til Saul: «Slutt! Jeg skal fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt.» «Si det!» svarte Saul.

17. Samuel sa: «Selv om du er liten i egne øyne, er du likevel høvding for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.

18. Han sendte deg av sted og sa: Gå og slå disse syndige amalekittene med bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem!

19. Hvorfor adlød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»

20. Saul svarte: «Jeg adlød Herrens ord og gikk den veien Herren sendte meg. Jeg førte Agag, amalekittkongen, hit og slo amalekittene med bann.

21. Men krigsfolket tok en del småfe og storfe av byttet, det beste av det som var bannlyst, for å ofre det til Herren din Gud her i Gilgal.»

22. Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer.

23. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.»

24. Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem.

25. Men tilgi nå min synd og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»

26. Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg. Du skal ikke lenger være konge over Israel.»

27. Han snudde seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet.

28. Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du.

29. Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer.»

30. Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i mitt folk og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.»

31. Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilba Herren.

32. Deretter sa Samuel: «Før Agag, amalekittkongen, hit til meg.» Skjelvende gikk Agag fram for ham og sa: «Sannelig, døden er bitter!»

33. Samuel svarte: «Som ditt sverd rev barna bort fra mødrene, skal din mor bli barnløs, mer enn andre kvinner.» Så hogg Samuel Agag ned for Herrens ansikt i Gilgal.

34. Deretter gikk Samuel til Rama, og Saul dro hjem til Sauls Gibea.

35. Til sin dødsdag så Samuel aldri Saul igjen, for han sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.