Første Samuelsbok 15 N78BM

1. Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Lyd nå Herrens ord.

2. Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg vil straffe amalekittene for det de gjorde mot Israel, at de la hindringer i veien for israelittene da de drog opp fra Egypt.

3. Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!»

4. Saul kalte folket til våpen og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen mann, og av dem var ti tusen fra Juda.

5. Da Saul kom til amalekittenes by, la han folk i bakhold nede i dalen.

6. Til kenittene sa han: «Skill lag med amalekittene og dra bort, så jeg ikke gjør ende på dere sammen med dem. For dere gjorde vel mot israelittene da de drog opp fra Egypt.» Da skilte kenittene lag med amalekittene.

7. Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sjur, som ligger øst for Egypt.

8. Han fanget amalekittkongen Agag levende. Hele folket bannlyste han og hogg dem ned med sverd.

9. Men Saul og hans menn sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, gjøfeet og lammene. De sparte alt som var noe verd, og ville ikke bannlyse det. Men alt fe som var verdiløst og dårlig, slo de med bann.

10. Da kom Herrens ord til Samuel:

11. «Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge; for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort etter mitt ord.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.

12. Morgenen etter stod han tidlig opp for å møte Saul. Da ble det meldt til Samuel: «Saul kom til Karmel og reiste seg et minnesmerke der. Deretter brøt han opp og drog nedover til Gilgal.»

13. Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.»

14. Samuel sa: «Hva er det da for breking som låter for ørene mine, og hva er det for rauting jeg hører?»

15. «Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene,» svarte Saul. «Folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.»

16. Da sa Samuel til Saul: «Hold opp! Jeg skal kunngjøre deg hva Herren har talt til meg i natt.» «Tal!» svarte Saul.

17. Samuel sa: «Selv om du har så små tanker om deg selv, er du likevel høvding for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.

18. Han sendte deg av sted og sa: Gå og bannlys amalekittene, dette syndige folket, og strid mot dem til du har gjort ende på dem!

19. Hvorfor adlød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»

20. Saul svarte: «Jeg adlød Herrens ord og gikk den veien Herren sendte meg. Jeg førte Agag, amalekittkongen, hit, og gjorde ende på amalekittene.

21. Men folket tok en del småfe og storfe av byttet, det beste av det som var bannlyst, for å ofre det til Herren din Gud her i Gilgal.»

22. Da sa Samuel: «Bryr Herren seg om brennoffer ¬og slaktoffer som han bryr seg om lydighet ¬mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre ¬enn slaktoffer og villighet bedre ¬enn fett av værer.

23. Trass er jevngodt ¬med spådoms-synd, gjenstridighet er ¬som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet ¬Herrens ord, har han forkastet deg ¬som konge.»

24. Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet; for jeg har overtrådt Herrens ord og dine påbud. Jeg var redd folket og gav etter for dem.

25. Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»

26. Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg; du skal ikke lenger være konge over Israel.»

27. Dermed snudde Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet.

28. Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du.

29. Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han trenger å angre.»

30. Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i folket mitt og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.»

31. Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.

32. Deretter sa Samuel: «Før Agag, amalekittkongen, hit til meg.» Skjelvende kom Agag fram for ham og sa: «Sannelig, døden er bitter!»

33. Samuel svarte: «Som ditt sverd rev barna bort ¬fra mødrene, skal din mor bli barnløs, ¬mer enn andre kvinner.» Så hogg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.

34. Samuel gav seg på vei til Rama, og Saul drog hjem til Sauls Gibea.

35. Og Samuel besøkte ikke Saul mer så lenge han levde, for han sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.