Første Samuelsbok 18 BGO

1. Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatan og David sjelevenner. Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

2. Den dagen tok Saul David til seg og lot ham ikke mer dra hjem til sin fars hus.

3. Så sluttet Jonatan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

4. Jonatan tok av seg kappen og ga den til David, sammen med rustningen, sverdet, buen og beltet sitt.

5. Så dro David ut overalt hvor Saul sendte ham, og han gikk klokt fram. Saul satte ham over stridsmennene, og han ble vel ansett i hele folkets øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.

6. Da de kom hjem, og David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, skjedde det at kvinnene hadde kommet ut med sang og dans fra alle byene i Israel for å møte kong Saul. De kom med tamburiner, gledesrop og musikk.

7. Mens de danset, sang kvinnene med disse ord: «Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.»

8. Da ble Saul meget vred, for dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, og meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få foruten kongedømmet?»

9. Fra den dagen holdt Saul stadig øye med David.

10. Dagen etter skjedde det: Den onde ånden Gud hadde latt komme over Saul, talte i raseri inne i huset. Da spilte David på harpen, slik han gjorde dag etter dag. Men Saul hadde et spyd i hånden.

11. Saul kastet spydet, for han sa: «Jeg skal spidde David mot veggen!» Men David slapp bort fra ham to ganger.

12. Saul fryktet David, for Herren var med ham. Men Han hadde forlatt Saul.

13. Derfor fikk Saul ham bort fra seg og satte ham som befalingsmann for en enhet på 1000. Han ledet folket da det dro ut og da det kom inn.

14. David gikk klokt fram på alle sine veier, og Herren var med ham.

15. Derfor fryktet Saul ham når han så at han gikk meget klokt fram.

16. Men hele Israel og Juda elsket David, for det var han som ledet dem da de gikk ut og da de kom inn.

17. Så sa Saul til David: «Her er min eldste datter Merab. Jeg vil gi deg henne som kone. Vær bare mektig og kjemp Herrens kamper!» For Saul tenkte: «Min hånd må ikke felle ham, la ham falle for filisternes hånd.»

18. Da sa David til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

19. Men på den tiden da Merab, Sauls datter, skulle blitt gitt til David, skjedde det at hun ble gitt som kone til meholatitten Adriel.

20. Sauls datter Mikal elsket David. De sa det til Saul, og dette var rett i hans øyne.

21. Så sa Saul: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan være en snare for ham, så han kan falle for filisternes hånd.» En annen gang sa derfor Saul til David: «I dag skal du bli min svigersønn.»

22. Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Derfor skal du nå bli kongens svigersønn.»

23. Så talte Sauls tjenere disse ordene så David hørte det. David sa: «Tror dere det er så lett å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig mann av lav ætt?»

24. Sauls tjenere fortalte dette til Saul og sa: «Disse ordene talte David.»

25. Da sa Saul: «Dette skal dere si til David: Det er ikke noe annet kongen ønsker som brudepris enn 100 forhuder fra filisterne, så han kan få hevn over kongens fiender.» Men Saul tenkte å la David falle ved filisternes hånd.

26. Men da tjenerne hans talte disse ordene til David, ble det rett i Davids øyne at han skulle bli kongens svigersønn. Før dagene var omme,

27. brøt David opp og dro av sted, han og hans menn. De drepte 200 menn av filisterne. David tok med forhudene deres, og de ga dem alle sammen til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

28. På den måten så og skjønte Saul at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

29. Saul fikk enda større frykt for David. Derfor ble Saul en fiende av David alle sine dager.

30. Så dro filisternes førere ut i krigen. Hver gang de dro ut, skjedde det at David gikk klokere fram enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn fikk stor ære.