Første Samuelsbok 19 BGO

1. Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine om at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær.

2. Jonatan fortalte dette til David og sa: «Min far Saul forsøker å drepe deg. Derfor må du være på vakt til i morgen tidlig. Hold deg på et hemmelig sted og gjem deg!

3. Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på den marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Så skal jeg fortelle deg det jeg finner ut.»

4. Så talte Jonatan vel om David til sin far Saul, og han sa til ham: «Kongen må ikke synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.

5. For han satte livet sitt på spill og drepte filisteren, og Herren brakte en stor utfrielse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?»

6. Da hørte Saul på det Jonatan sa og sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke dø.»

7. Så kalte Jonatan på David, og Jonatan fortalte ham alt dette. Jonatan tok David med til Saul, og han var hos ham som i tidligere dager.

8. Men krigen blusset opp igjen. David dro ut og stred mot filisterne, og han slo dem i et mektig slag, så de flyktet fra ham.

9. Da skjedde det at den onde ånden fra Herren kom over Saul mens han satt i huset sitt med et spyd i hånden. Og David spilte på harpen.

10. Da prøvde Saul å spidde David mot veggen med spydet, men han kom seg unna Saul. Og han støtte spydet inn i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt.

11. Saul sendte også utsendinger til Davids hus for å holde øye med ham for å drepe ham neste morgen. Mikal, Davids kone, fortalte ham dette og sa: «Hvis du ikke berger livet i natt, blir du drept i morgen.»

12. Så firte Mikal David ned fra et vindu. Han dro av sted, flyktet og kom seg unna.

13. Mikal tok en husgud og la den i sengen, la et geitehårsteppe der han hadde hodet, og dekket over det med klær.

14. Da Saul sendte utsendinger for å gripe David, sa hun: «Han er syk.»

15. Da sendte Saul utsendingene tilbake for å se til David, og han sa: «Ta ham med hit til meg i sengen, så jeg kan få drept ham.»

16. Men da utsendingene kom inn, lå husguden der i sengen, med et teppe av geitehår der han hadde hodet sitt.

17. Da sa Saul til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg på denne måten og sendt fienden min bort, så han har kommet seg unna?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: ‘La meg få gå! Hvorfor skulle jeg drepe deg?’»

18. Så flyktet David og kom seg unna, og han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bosatte seg i Nevajot.

19. Dette ble fortalt til Saul, og det ble sagt: «Se, David er i Nevajot i Rama.»

20. Da sendte Saul utsendinger for å gripe David. Da de fikk se flokken av profeter som profeterte, og Samuel som sto der som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls utsendinger, og også de profeterte.

21. Da Saul fikk høre dette, sendte han andre utsendinger, og de profeterte på samme måte. Så sendte Saul utsendinger for tredje gang, og også de profeterte.

22. Da dro han selv til Rama, og kom til den store brønnen som er ved Seku. Der spurte han seg for: «Hvor er Samuel og David?» Det var noen som svarte: «Se, de er i Nevajot i Rama.»

23. Da han gikk dit, kom Guds Ånd over ham også, og han gikk videre og profeterte helt til han kom til Nevajot i Rama.

24. Han tok av seg klærne sine, også han profeterte rett foran Samuel. Hele den dagen og hele den natten lå han naken. Derfor sier de: «Er også Saul blant profetene?»