Første Samuelsbok 19 N78BM

1. En gang talte Saul med sin sønn Jonatan og med alle sine menn om å få David drept. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt meget av David.

2. Derfor fortalte han dette til David og sa: «Min far Saul tenker på å drepe deg. Ta deg i vare i morgen tidlig! Finn deg et skjulested og gjem deg der!

3. Så vil jeg gå ut på marken hvor du er, og stå ved siden av far. Jeg vil tale med ham om deg, og merker jeg noe, skal jeg si deg det.»

4. Jonatan talte Davids sak hos sin far Saul. Han sa: «Kongen må ikke gjøre urett mot sin tjener David; for han har ikke gjort urett mot deg. Det han har gjort, har snarere vært til stort gagn for deg.

5. Han satte livet på spill og felte filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre synd mot en uskyldig mann og drepe David uten grunn?»

6. Saul hørte på Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke miste livet!»

7. Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt sammen. Jonatan førte David fram for Saul, og David ble hos ham som før.

8. Ufreden varte ved, og David drog ut og kjempet mot filisterne. Han felte en mengde av dem, og de flyktet for ham.

9. En dag kom det en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte på harpen.

10. Saul prøvde å støte spydet gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde unna for Saul, og spydet fór i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt.

11. Saul sendte noen menn til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham om det og sa: «Dersom du ikke berger deg unna i natt, blir du drept i morgen.»

12. Så firte Mikal David ned fra vinduet, og han flyktet og kom seg bort.

13. Etterpå tok hun husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geiteragg ved hodet på den og bredte sengeteppet over.

14. Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»

15. Så sendte Saul de samme mennene for å se David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen. Han skal dø.»

16. Men da mennene kom inn, fikk de se husguden i sengen og teppet av geiteragg ved hodet.

17. Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du narret meg slik og hjulpet fienden min til å slippe unna?» Mikal svarte: «Han sa til meg: Hjelp meg å slippe bort, ellers dreper jeg deg.»

18. Da David hadde flyktet og var kommet unna, drog han til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Nevajot og slo seg til der.

19. Da Saul fikk vite at David var i Nevajot ved Rama,

20. sendte han noen menn dit for å hente ham. Men da de fikk se profetflokken som var i profetisk henrykkelse, og Samuel som stod foran dem, kom Guds Ånd over Sauls utsendinger, så de ble grepet av profetisk henrykkelse, de også.

21. Saul fikk vite om dette og sendte andre menn. Men det gikk likedan med dem. Saul sendte folk dit for tredje gang, men de kom i profetisk henrykkelse, de også.

22. Til slutt gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «I Nevajot ved Rama.»

23. Så gikk han dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds Ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama.

24. Saul rev av seg klærne, likesom de andre, og stod foran Samuel, grepet av profetisk henrykkelse, til han falt over ende. Og han ble liggende naken hele dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»