Første Samuelsbok 21 BGO

1. David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: «Hvorfor er du alene, hvorfor er det ingen sammen med deg?»

2. Da sa David til presten Ahimelek: «Kongen har befalt meg å utføre et spesielt ærend, og han har sagt til meg: ‘La ikke noen få vite noe om det ærendet jeg sender deg i, eller hva jeg har befalt deg.’ Jeg har satt mine unge menn til å møte på et avtalt sted.

3. Og nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller hva ellers som måtte finnes.»

4. Presten svarte David: «Jeg har ikke noe vanlig brød for hånden. Det finnes bare hellig brød, hvis bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.»

5. Da svarte David presten og sa til ham: «Sannelig, vi har alle holdt oss unna kvinner både i går og dagen før, helt siden jeg dro ut. Krigsutstyret til de unge mennene er hellig, selv på oppdrag som ikke er hellige. Hvor mye mer er det ikke hellig i dag.»

6. Da ga presten ham hellig brød. For det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet som var tatt bort fra stedet foran Herrens ansikt, for at det skulle legges fram nybakt brød i stedet for det gamle samme dag som det ble tatt bort.

7. Det var en mann av Sauls tjenere som var der den dagen, og han ble holdt igjen foran Herrens ansikt. Navnet hans var Doeg, en edomitt, lederen for gjeterne til Saul.

8. David sa til Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden her? For verken sverdet eller våpnene mine har jeg tatt med meg, for kongens ærend har hast.»

9. Da sa presten: «Sverdet til filisteren Goliat, han du drepte i Ela-dalen, er her. Det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det. For her finnes det ikke noe annet enn det.» David sa: «Det er ikke noe som kan måle seg med det. Gi det til meg!»

10. Så brøt David opp og flyktet fra Saul samme dag. Han dro til Akisj, kongen i Gat.

11. Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke ham de sang om for hverandre i dansen, med disse ordene: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener?»

12. David tok disse ord til sitt hjerte, og han ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.

13. Derfor forandret han adferd overfor dem, og han lot som han var gal mens han var der. Han klorte på dørene til porten, og han siklet i skjegget.

14. Da sa Akisj til tjenerne sine: «Sannelig, dere ser at mannen er fra forstanden. Hvorfor har dere tatt ham med til meg?

15. Har jeg bruk for gale menn, siden dere har tatt med denne mannen for å utfolde sin galskap hos meg? Skal en slik få komme inn i mitt hus?»