Første Samuelsbok 21 N11BM

1. David dro nå til presten Ahimelek i Nob. Da kom Ahimelek ham skjelvende i møte og spurte: «Hvorfor er du alene og har ingen med deg?»

2. David svarte ham: «Kongen har gitt meg et oppdrag. Og han sa til meg: Ingen må få vite noe om det oppdraget jeg har gitt deg å utføre. Derfor har jeg sagt at mennene mine skal møte på et avtalt sted.

3. Har du noe mat for hånden? La meg få fem brød eller det som finnes her.»

4. Presten sa til David: «Vanlig brød har jeg ikke, men hellig brød kan du få – bare mennene dine har holdt seg borte fra kvinner.»

5. «Vær trygg», svarte David. «Vi har vært avskåret fra samvær med kvinner i flere dager. Hver gang jeg drar ut, er mennenes krigsutstyr blitt helliget, selv når vi er på en vanlig ferd. Hvor mye mer må det ikke da være helliget i dag?»

6. Så ga presten ham hellig brød. For det fantes ikke annet brød enn skuebrødene som var tatt bort fra stedet foran Herrens ansikt. De var blitt byttet ut med ferske brød den samme dagen.

7. Den dagen ble en av Sauls menn holdt tilbake der, for Herrens ansikt. Mannen het Doeg og var fra Edom. Han var den fremste blant Sauls gjetere.

8. David sa til Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd her? Jeg fikk verken sverdet eller de andre våpnene med meg, for det hadde slik hast med kongens ærend.»

9. Presten svarte: «Jo, sverdet til filisteren Goliat, som du slo i hjel i Ela-dalen, henger bak efod-drakten, hyllet inn i en kappe. Vil du ha det, så ta det. Det er ikke noe annet sverd her.» «Det finnes ikke maken til det», sa David. «La meg få det!»

10. Samme dagen brøt David opp og flyktet for Saul. Han kom til Akisj, kongen i Gat.

11. Mennene til Akisj sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de dansende kvinnene sang: Saul slo tusener, men David slo titusener?»

12. David merket seg nøye det de sa, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.

13. Han lot som om han var fra vettet og spilte gal når de kom i nærheten av ham. Han risset merker på dørkarmene og siklet i skjegget.

14. Da sa Akisj til mennene sine: «Dere ser vel at mannen er fra vettet. Hvorfor kommer dere til meg med ham?

15. Har jeg ikke nok av galninger siden dere kommer hit med han der, så jeg skal plages med galskapen hans? Skulle en slik en få komme i mitt hus?»