Første Samuelsbok 21 N78BM

1. David drog nå til presten Akimelek i Nob. Da kom Akimelek engstelig imot ham og spurte: «Hvorfor er du alene og har ingen med deg?»

2. David svarte: «Kongen gav meg et ærend å utføre. Men samtidig sa han til meg: Ingen må få vite noe om det ærendet jeg sender deg i og har pålagt deg å utføre. Derfor har jeg sagt at mennene mine skal møte på et avtalt sted.

3. Har du noe mat for hånden, så la meg få fem-seks brød eller det som finnes her.»

4. Presten sa til David: «Vanlig brød har jeg ikke, men vigslet brød kan du få – bare mennene dine har holdt seg borte fra kvinner.»

5. «Vær trygg,» svarte David. «Vi har vært avskåret fra samvær med kvinner i flere dager. Da jeg drog ut, var mennene rene, enda det er en vanlig ferd vi gjør. Hvor mye mer må de ikke da være rene i dag?»

6. Så gav presten ham vigslet brød. For det fantes ikke annet brød enn skuebrødene som ligger for Herrens åsyn. Dem hadde de tatt bort for å legge ferskt brød i stedet, slik de pleier å gjøre hver gang det gamle skiftes ut.

7. Den dagen måtte en av Sauls menn holde seg inne, for Herrens åsyn. Mannen hette Doeg og var fra Edom. Han var den sterkeste av Sauls gjetere.

8. David sa til Akimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd her? Jeg fikk verken sverdet eller de andre våpnene med meg, for det hadde slik hast med kongens ærend.»

9. Presten svarte: «Jo, sverdet til filisteren Goliat, som du slo i hjel i Terebintedalen, henger bak efoden, hyllet inn i et klede. Vil du ha det, så ta det. Det er ikke noe annet sverd her.» «Det fins ikke maken til det,» sa David. «La meg få det!»

10. Samme dagen brøt David opp og flyktet for Saul. Han kom til Akisj, kongen i Gat.

11. Mennene til Akisj sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke ham kvinnene sang om mens de danset: Saul slo tusener, men David har slått titusener.»

12. David merket seg nøye det de sa, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.

13. Derfor lot han som om han var gal og slo seg vill når de kom nær ham; han trommet på portfløyene og siklet i skjegget.

14. Da sa Akisj til mennene sine: «Dere ser vel at mannen er fra vettet. Hvorfor kommer dere til meg med ham?

15. Har jeg ikke nok av galninger, siden dere kommer hit med han der, så jeg skal plages med galskapen hans? Skulle en slik en få komme i mitt hus?»