Første Samuelsbok 23 BGO

1. Så fortalte noen dette til Davidog sa: «Se, filisterne går i strid mot Ke’ila, og de plyndrer treskeplassene.»

2. Derfor spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra ut og slå til mot disse filisterne?» Herren svarte David: «Slå til mot filisterne og frels Ke’ila!»

3. Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda, hvor mye mer om vi skulle dra til Ke’ila mot filisternes hærer?»

4. Da spurte David Herren om råd enda en gang. Herren svarte ham og sa: «Bryt opp, dra ned til Ke’ila! For jeg vil overgi filisterne i din hånd.»

5. David og hans menn dro til Ke’ila og kjempet mot filisterne. De slo dem ned i et mektig slag og tok fra dem buskapen. Slik frelste David dem som bodde i Ke’ila.

6. Da Abjatar, Ahimeleks sønn, flyktet til David i Ke’ila, skjedde det at han hadde efoden med seg i hånden.

7. Saul ble fortalt at David hadde dratt til Ke’ila. Så sa Saul: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg selv inne ved å gå inn i en by med både porter og bommer.»

8. Da kalte Saul hele hæren sammen til kamp for å dra ned til Ke’ila og beleire David og hans menn.

9. Men David forsto at Saul hadde planlagt noe ondt mot ham, så han sa til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»

10. Så sa David: «Herre, Israels Gud, Din tjener har sannelig hørt at Saul prøver å komme til Ke’ila for å ødelegge byen for min skyld.

11. Vil mennene i Ke’ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme hit ned, slik Din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber Deg, gjør det kjent for Din tjener!» Og Herren sa: «Han kommer ned.»

12. Da sa David: «Vil mennene i Ke’ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg til ham.»

13. Da brøt David opp sammen med sine folk, rundt 600 menn, og de dro bort fra Ke’ila og gikk omkring der de kunne komme fram. Så ble det fortalt til Saul at David hadde flyktet fra Ke’ila. Derfor lot han være å dra ut.

14. David holdt seg i fjellborgene i ødemarken, og han ble værende i fjellene i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke i hans hånd.

15. Da innså David at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Horesja i Sif-ødemarken.

16. Sauls sønn, Jonatan, dro da ut, og han gikk til David i skogen og oppmuntret ham i Gud.

17. Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Saul skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.»

18. Så sluttet de to en pakt for Herrens ansikt. David holdt seg i Horesja, og Jonatan dro tilbake til sitt eget hus.

19. Så kom sifittene opp til Saul i Gibea og sa: «Er det ikke slik at David gjemmer seg hos oss i festningene i skogen ved Hakilahøyden, som er sør for Jesjimon?

20. Derfor, konge, skal du nå komme ned, slik du av hele din sjel vil. Det skal være vårt ansvar å overgi ham i kongens hånd.»

21. Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, for dere har medlidenhet med meg.

22. Gå nå og finn ut med sikkerhet hvordan det er og se hvor gjemmestedet hans er og hvem som har sett ham der. For det er blitt meg fortalt at han er meget listig.

23. Se derfor etter og få vite om alle de bortgjemte stedene hvor han skjuler seg. Kom så tilbake til meg med sikker beskjed, så vil jeg dra med dere. Da skal det skje: Om han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener.»

24. Så brøt de opp og gikk til Sif i forveien for Saul. Men David og hans menn var i Maon-ødemarken, på sletten sør for Jesjimon.

25. Da Saul og hans menn dro ut for å lete etter ham, ble dette fortalt til David. Derfor dro han ned til klippen og ble i Maon-ødemarken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maon-ødemarken.

26. Så gikk Saul på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hadde det travelt med å komme seg bort fra Saul, for Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem til fange.

27. Men et sendebud kom til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har rykket inn i landet.»

28. Derfor vendte Saul tilbake fra jakten etter David, og han dro ut mot filisterne. Derfor kalte de stedet Sela-haMahlekot.