Første Samuelsbok 23 N78BM

1. David fikk melding om at filisterne var dratt i hærferd mot Ke’ila og plyndret treskeplassene.

2. Da bad han Herren om råd: «Skal jeg dra ut og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra ut og slå filisterne og befri Ke’ila.»

3. Men Davids menn sa til ham: «Vi er ikke trygge her i Juda. Skal vi da også dra til Ke’ila mot filisternes fylkinger?»

4. David bad Herren om råd enda en gang, og Herren svarte: «Bryt opp og dra ned til Ke’ila. Jeg vil gi filisterne i din hånd.»

5. Så drog David og mennene hans til Ke’ila og kjempet mot filisterne. De felte mange og tok med seg buskapen deres. Slik berget David folket i Ke’ila. –

6. Da Abjatar, sønn av Akimelek, rømte til David og fulgte med ham til Ke’ila, hadde han efoden med seg.

7. Saul fikk melding om at David var kommet til Ke’ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd. For han har gått inn i en by med porter og bommer og således stengt seg selv inne.»

8. Så kalte Saul hele hæren sammen til kamp. Han ville dra ned til Ke’ila og kringsette David og mennene hans.

9. Men da David skjønte at Saul la onde planer mot ham, sa han til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»

10. Så sa David: «Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul tenker å komme til Ke’ila og ødelegge byen for min skyld.

11. Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg til ham? Kommer Saul hit ned, slik som din tjener har fått nyss om? Herre, Israels Gud, fortell din tjener dette!» Herren svarte: «Ja, han kommer.»

12. Da spurte David: «Vil borgerne i Ke’ila utlevere meg og folkene mine til Saul?» Herren svarte: «Ja, det vil de.»

13. Nå brøt David opp med mennene sine, om lag seks hundre i tallet. De drog bort fra Ke’ila og flakket omkring der det falt seg. Men da Saul fikk melding om at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.

14. Etter dette holdt David til i ødemarken, i fjellborgene. Han slo seg til i fjellet i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud lot ham ikke falle i hans hånd.

15. David skjønte at Saul var dratt ut for å drepe ham. Mens David var i Horesja i Sif-ødemarken,

16. drog Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham der. Han satte mot i ham i Guds navn.

17. «Vær ikke redd!» sa han. «Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul.»

18. Så sluttet de to pakt med hverandre for Herrens åsyn. David ble i Horesja, men Jonatan fór hjem igjen.

19. Noen menn fra Sif drog opp til Saul i Gibea og sa: «David holder seg skjult hos oss i fjellborgene i Horesja, ved Hakila-haugen som ligger sør for Jesjimon.

20. Så sant du ønsker å komme dit ned, konge, så kom! Vi skal sørge for at du får tak i ham.»

21. Saul svarte: «Herren velsigne dere fordi dere har medkjensle med meg.

22. Dra av sted og vær fremdeles på vakt! Spør dere for og se etter hvor han ferdes, og hvem som har sett ham der. For folk har sagt meg at han er veldig lur.

23. Følg med og finn ut hvilket av alle skjulestedene han holder til i. Kom så tilbake til meg med pålitelig melding, og jeg skal bli med dere. Så sant han er i landet, skal jeg lete ham opp blant alle ættene i Juda.»

24. Så brøt de opp og fór til Sif i forveien for Saul. David og mennene hans var da i Maon-ødemarken, på Araba-sletten, sør for Jesjimon.

25. Saul og mennene hans drog ut for å lete etter ham. Men David fikk greie på det og fór ned til berghammeren og holdt seg i Maon-ødemarken. Da Saul fikk vite det, satte han etter David ut i Maon-ødemarken.

26. Saul gikk på den ene siden av fjellet og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme unna Saul. Men Saul og mennene hans var i ferd med å omringe David og hans menn og ta dem.

27. Da kom det en budbærer til Saul og sa: «Skynd deg og kom! Filisterne har gjort innfall i landet.»

28. Da holdt Saul opp med å forfølge David og drog mot filisterne. Derfor kalles dette stedet Skillehammeren.