Første Samuelsbok 24 BGO

1. Deretter dro David opp derfra og bodde i festningene ved En-Gedi.

2. Da Saul hadde vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, skjedde det at det ble fortalt ham og sagt: «Vær på vakt! David er i ødemarken ved En-Gedi.»

3. Da tok Saul 3000 utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn øst for Steinbukkfjellene.

4. Så kom han til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn i den i sitt eget ærend. Men David og hans menn oppholdt seg i en annen gang i den samme hulen.

5. Da sa Davids menn til ham: «Det er om denne dagen Herren har sagt til deg: ‘Se, Jeg vil overgi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham det som er godt i dine øyne.’» David sto opp og skar en flik av kappen til Saul uten at han visste det.

6. Men etterpå skjedde det at David fikk et stikk i hjertet fordi han hadde skåret i Sauls kappe.

7. Han sa til sine menn: «Må Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, og legge hånd på ham. Han er jo Herrens salvede.»

8. Slik holdt David tjenerne sine tilbake med disse ordene, og han lot dem ikke overfalle Saul. Og Saul kom ut av hulen og dro sin vei.

9. Deretter brøt David også opp, gikk ut av hulen og ropte til Saul og sa: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet til jorden og kastet seg ned.

10. David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menn som sier: ‘Sannelig, David er ute etter å skade deg?’

11. Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren overga deg i min hånd i hulen, og noen sa at jeg burde drepe deg. Men jeg hadde medlidenhet med deg og sa: ‘Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.’

12. Men se, min far, se! Her har jeg fliken av kappen din i hånden! For da jeg skar fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Av dette må du forstå og innse at det verken finnes noe ondt eller noen misgjerning hos meg, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jager du meg for å ta mitt liv.

13. Må Herren dømme mellom meg og deg, og må Herren gi meg hevn over deg. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.

14. Det er som de gamles ordspråk sier: Ugudelighet kommer fra den ugudelige. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.

15. Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? En loppe?

16. La derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og Han skal se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.»

17. Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, skjedde det at Saul sa: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul hevet røsten og gråt.

18. Så sa han til David: «Du er mer rettferdig enn jeg er. For du har gjengjeldt meg med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde.

19. I dag har du gjort kjent at du har gjort godt mot meg. For da Herren overga meg i din hånd, drepte du meg ikke.

20. For når en mann finner sin fiende, vil han da la ham komme seg unna med det gode? Må derfor Herren gjengjelde deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.

21. Se nå, jeg erkjenner at du sannelig skal være konge, og at Israels kongedømme skal stadfestes i din hånd.

22. Derfor skal du nå sverge til meg ved Herren at du ikke skal utrydde min slekt, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.»

23. Så sverget David for Saul. Og Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til fjellborgen.