Første Samuelsbok 25 BGO

1. Så døde Samuel. Hele Israel samlet seg og sørget over ham, og de gravla ham i hans hjem i Rama. David brøt opp og dro ned til Paran-ødemarken.

2. I Maon var det en mann som hadde arbeidet sitt i Karmel, og han var meget rik. Han eide 3000 sauer og 1000 geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.

3. Denne mannen hadde navnet Nabal og hans kone Abigajil. Hun var en kvinne med god forstand, og hun hadde et vakkert utseende. Men mannen var streng og ond i alt han gjorde. Han var av Kalebs hus.

4. Da David ute i ødemarken fikk høre at Nabal holdt på å klippe sauene sine,

5. sendte David ti unge menn av sted. David sa til de unge mennene: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham fred på mine vegne!

6. Dette skal dere si til ham: Må du leve lenge, og fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har!

7. Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine var sammen med oss, og vi gjorde dem ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.

8. Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det for deg. La derfor mine unge menn finne velvilje for dine øyne, for vi kommer hit på en festdag. Gi det du måtte ha for hånden, til dine tjenere og til din sønn David!»

9. Da Davids unge menn kom dit, talte de alle disse ordene til Nabal i Davids navn, og de sto og ventet.

10. Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen finnes det mange slaver som hver for seg river seg løs fra herrene sine.

11. Skal jeg da ta av mitt brød, vann og slaktefe som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?»

12. Da snudde Davids unge menn seg og dro tilbake. De kom og fortalte ham alt dette.

13. Da sa David til sine menn: «Hver av mennene skal spenne sverdet på seg.» Så spente hver mann sverdet på seg, og David spente også sverdet på seg. Omkring 400 menn gikk sammen med David, og 200 ble igjen ved forsyningene.

14. En av de unge mennene fortalte dette til Abigajil, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte budbærere fra ødemarken for å hilse på vår herre. Og han skjelte dem ut.

15. Men mennene var meget gode mot oss, og de gjorde oss ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte så lenge vi var sammen med dem, da vi var ute på marken.

16. De var som en mur rundt oss både natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.

17. Nå må du finne ut og bli klar over hva du skal gjøre, for noe ondt er bestemt for vår herre og for hele hans hus. For han er selv en ondskapens sønn, så ingen vil snakke til ham.»

18. Da skyndte Abigajil seg og tok 200 brød, to skinnsekker med vin, fem sauer som allerede var lagd i stand, fem mål ristet korn, 100 klaser med rosiner og 200 fikenkaker og la dem på eslene.

19. Hun sa til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien for meg! Se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe om dette til sin mann Nabal.

20. Da hun red av sted på eselet i ly av fjellhenget, skjedde det at hun fikk se David og mennene hans på vei ned mot henne, så hun fikk møte dem.

21. David hadde sagt: «Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt denne mannen har i ørkenen, så ingenting ble borte av alt som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg godt med ondt.

22. Må Gud ramme Davids fiender både nå og siden hvis jeg lar det bli igjen noen av hannkjønn av alle som tilhører ham, når det lysner i morgen.»

23. Da Abigajil fikk øye på David, skyndte hun seg å stige ned fra eselet, falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.

24. Så falt hun ned for føttene hans og sa: «Over meg, min herre, la denne misgjerningen hvile over meg! Men la din tjenerinne få tale mens du hører, og hør på ordene fra din tjenerinne.

25. Min herre må ikke akte på denne ondskapens mann, Nabal. For som navnet hans er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskapen følger ham. Men jeg, din tjenerinne, fikk ikke se de unge mennene som min herre sendte.

26. Og nå, min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, fordi Herren har hindret deg fra å gå til blodsutgytelse og fra å ta hevn ved din egen hånd, skal du la dine fiender og dem som søker det onde for min herre, være som Nabal.

27. Denne gaven som din tjenerinne har tatt med til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

28. Jeg ber deg, tilgi din tjenerinnes overtredelse! For Herren skal sannelig reise et trygt hus for min herre, for min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke blitt funnet ondskap hos deg alle dine dager.

29. Likevel har en mann stått fram for å forfølge deg og stå deg etter livet. Men min herres sjel skal være bundet i de levendes forsamling hos Herren din Gud. Men dine fienders sjeler skal Han slynge ut som steiner av slyngen.

30. Når Herren har gjort for min herre etter alt det gode Han har talt til deg, og når Han har utvalgt deg til fyrste over Israel, skal det skje:

31. Dette skal ikke bli til sorg for deg og ikke til anstøt for min herres hjerte. Verken dette at min herre har utgytt blod uten grunn, eller at han har tatt hevn på egen hånd. Men når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenerinne.»

32. Da sa David til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.

33. Og velsignet er ditt råd og velsignet er du, fordi du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og fra å ta hevn ved min egen hånd.

34. For sannelig, Herren, Israels Gud, lever. Det er Han som har hindret meg i å skade deg. Hadde du ikke skyndet deg å komme meg i møte, ville det ikke vært noen igjen av hannkjønn hos Nabal i morgen tidlig.»

35. Det hun hadde tatt med til ham, tok David så imot fra hennes hånd, og han sa til henne: «Dra opp til ditt hus i fred! Se, jeg har hørt på din røst, og jeg skal gjøre etter ditt ønske.»

36. Abigajil kom til Nabal, og se, nettopp da ble det holdt en stor fest for ham i hans hus, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde et lystig hjerte, for han var sterkt beruset. Derfor sa hun ikke noe til ham, verken lite eller mye, før det grydde av morgen.

37. Da morgenen kom og virkningen av vinen var over hos Nabal, fortalte hans kone ham alt som hadde hendt, og hans hjerte ble som dødt i hans indre, og han ble som en stein.

38. Omkring ti dager senere slo Herren Nabal så han døde.

39. Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren, som har gitt meg hevn over Nabal for den vanæren han førte over meg, og som har bevart sin tjener fra det onde. For Herren har gjengjeldt Nabals ondskap så den kom over hans eget hode.» David sendte bud og fridde til Abigajil for å få henne til kone.

40. Da Davids tjenere kom til Abigajil på Karmel, talte de til henne og sa: «David sendte oss til deg for å spørre deg om du vil bli hans kone.»

41. Da reiste hun seg, falt på kne med ansiktet mot jorden og sa: «Se, her er din tjenestekvinne, en tjenerinne som vasker føttene til min herres tjenere.»

42. Så skyndte Abigajil seg å gjøre seg ferdig, og hun red av sted på et esel, fulgt av fem av tjenestepikene sine. Hun fulgte med Davids budbærere og ble hans kone.

43. David hadde også tatt seg ut Ahinoam fra Jisre’el, og slik ble de begge hans koner.

44. Men sin datter Mikal, Davids kone, hadde Saul gitt til Palti, som var sønn av Lajisj fra Gallim.