Første Samuelsbok 26 N78BM
1. Mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: «Du vet vel at David holder seg skjult ved Hakila-haugen, rett imot Jesjimon.»
2. Da brøt Saul opp og drog ned til Sif-ødemarken for å lete etter David, og med ham var tre tusen mann, som han hadde valgt ut av hele Israel.
3. Saul slo leir på Hakila-haugen, som ligger ved veien rett imot Jesjimon. David holdt til i ødemarken, og da han forstod at Saul var kommet etter ham dit,
4. sendte han ut speidere og fikk pålitelig melding om at Saul var der.
5. Da brøt David opp og kom til det stedet der Saul hadde slått leir. Han så hvor Saul og hærføreren hans, Abner, sønn av Ner, hadde lagt seg til å sove. Saul lå midt inne i leiren, og krigsfolket hadde lagt seg rundt omkring ham.
6. David tok til orde og spurte hetitten Akimelek og Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab: «Hvem vil gå med meg ned i leiren til Saul?» Abisjai svarte: «Jeg vil være med deg.»
7. Da David og Abisjai kom bort til hæren om natten, lå Saul og sov midt inne i leiren. Spydet hans var stukket ned i jorden like ved hodet hans, og Abner og krigsfolket lå rundt omkring ham.
8. Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg støte spydet gjennom ham og ned i jorden. Ett støt er nok; mer trengs ikke.»
9. Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på Herrens salvede?»
10. Og han fortsatte: «Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, enten hans time kommer så han dør, eller han drar i hærferd og faller.
11. Herren fri meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, og la oss gå vår vei.»
12. Så tok David spydet og vannkrukken ved hodet til Saul, og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen merket det, og ingen våknet. Alle sov, for Herren hadde latt en dyp søvn komme over dem.
13. David gikk over til den andre siden av dalen og stod på en fjellknaus langt borte. Det var et godt stykke mellom dem.
14. Han ropte til hæren og til Abner, sønn av Ner: «Hører du meg, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper hit over til kongen?»
15. David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? En av folket kom og ville drepe kongen, herren din.
16. Det er ikke bra, det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø alle sammen, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, over Herrens salvede. Se, her er spydet og vannkrukken til kongen. De stod like ved hodet hans.»
17. Saul kjente igjen stemmen til David og ropte: «Er det din stemme jeg hører, min sønn David?» David svarte: «Ja, herre konge.»
18. Og han fortsatte: «Hvorfor forfølger du din tjener, herre? Hva galt har jeg gjort? Hva ondt kan du finne hos meg?
19. Hør nå, herre konge, hva din tjener sier: Er det Herren som har egget deg opp mot meg, så la ham kjenne duften av offer. Men dersom det er mennesker, skal de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de nå driver meg bort så jeg ikke får bo i Herrens eget land, og sier: Gå din vei, og dyrk andre guder!
20. La ikke mitt blod væte jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe som når en jager rapphøner i heiene.»
21. Da sa Saul: «Jeg har gjort urett. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer siden du satte mitt liv så høyt i dag. Jeg har båret meg uforstandig at og gjort en stor feil.»
22. David svarte: «Se, her er spydet ditt, konge. La en av mennene dine komme over og hente det.
23. Herren lønner den som er rettferdig og trofast. For det var Herren som gav deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24. Måtte Herren sette mitt liv like høyt som jeg har satt ditt liv i dag, og fri meg ut av all nød.»
25. Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Alt du tar deg fore, skal lykkes for deg.» Så drog David sin vei, og Saul vendte hjem igjen.