Første Samuelsbok 27 N11BM

1. David sa til seg selv: «En dag kommer jeg likevel til å miste livet for Sauls hånd. Det beste jeg kan gjøre, er å rømme til filisternes land. Da må Saul gi opp å lete etter meg over hele Israel, og jeg kommer meg unna ham.»

2. Så brøt David opp sammen med de seks hundre mann som fulgte ham, og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

3. David slo seg ned hos Akisj i Gat sammen med mennene sine, hver og en med sitt hus. David hadde med seg begge konene sine, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil fra Karmel, hun som hadde vært gift med Nabal.

4. Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, holdt han opp med å lete etter ham.

5. David sa til Akisj: «Om du ser på meg med velvilje, så la meg få bosted i en av landsbyene. Hvorfor skulle jeg, din tjener, bo sammen med deg i kongebyen?»

6. Samme dag lot Akisj ham få Siklag. Derfor har Siklag tilhørt Juda-kongene helt til denne dag.

7. Den tiden David bodde i filisternes land, var ett år og fire måneder.

8. David og mennene hans dro ofte ut på plyndringstokt blant gesjurittene, girsittene og amalekittene. Det var de folkene som hadde bodd i landet fra gammelt av, i retning Sjur og helt til Egypt.

9. Når David herjet landet, sparte han verken menn eller kvinner. Han tok med seg småfe og storfe, esler og kameler og klær og kom tilbake til Akisj med det.

10. Når så Akisj spurte: «Hvor har dere plyndret i dag?» svarte David: «I Judas del av Negev, i jerahmeelittenes del og i kenittenes del.»

11. David lot verken mann eller kvinne bli i live så de kunne komme til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle noe om oss og si at David har gjort slik og slik.» På denne måten fór David fram så lenge han bodde i filisternes land.

12. Men Akisj stolte på David og tenkte: «Nå har han gjort seg grundig forhatt i sitt eget folk Israel. Han kommer til å være i min tjeneste for alltid.»