Første Samuelsbok 28 N78BM

1. På den tiden samlet filisterne hærene sine for å gå til krig mot Israel. Da sa Akisj til David: «Du vet vel at både du og mennene dine må følge meg i striden?»

2. David svarte Akisj: «Godt, du skal få se hva din tjener duger til.» Akisj sa: «Så setter jeg deg til høvding over livvakten min for alltid.»

3. Nå var Samuel død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid over ham, og de hadde gravlagt ham i Rama, hjembyen hans. Saul hadde drevet ut av landet dem som mante fram gjenferd og spådomsånder.

4. Filisterne samlet seg, drog til Sjunem og slo leir der. Da samlet Saul hele Israel og slo leir på Gilboa-fjellet.

5. Men da Saul så filisternes leir, ble han så redd at han skalv.

6. Han bad Herren om råd, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller urim eller gjennom profeter.

7. Da sa Saul til mennene sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram gjenferd, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne.» Mennene svarte: «I En-Dor er det en kvinne som kan mane fram gjenferd.»

8. Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to mann, og de kom til kvinnen om natten. Saul sa til henne: «Kall fram et gjenferd og spå meg. Hent opp den som jeg nevner for deg.»

9. Kvinnen svarte: «Du vet vel hva Saul har gjort, at han har ryddet ut av landet alle som maner fram gjenferd og spådomsånder? Hvorfor legger du snarer for meg? Hvorfor vil du drepe meg?»

10. Da sverget Saul henne en ed ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, det skal ikke komme noen skyld over deg for dette.»

11. Kvinnen spurte: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp til meg!»

12. Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.»

13. Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd. Fortell meg heller hva du ser.» Kvinnen svarte: «Jeg ser en ånd som kommer opp av jorden.»

14. «Hvordan ser den ut?» spurte Saul. Kvinnen svarte: «Det er en gammel mann som kommer opp. Han er kledd i en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

15. Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg fram, så du kan la meg få vite hva jeg skal gjøre.»

16. Da sa Samuel: «Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?

17. Herren har gjort med deg slik som han sa gjennom meg. Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.

18. Fordi du ikke hørte på Herren og ikke fullførte hans vredesdom over amalekittene, derfor har Herren nå gjort dette mot deg.

19. Og sammen med deg skal Herren også gi Israel i hendene på filisterne. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Og Herren skal gi Israels hær i filisternes vold.»

20. Med det samme Saul hørte det Samuel sa, kom det slik redsel over ham at han falt til jorden så lang han var. Han var helt utmattet, for han hadde ikke smakt mat på et helt døgn.

21. Kvinnen kom bort til Saul. Og da hun så hvor redd han var, sa hun til ham: «Din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg våget livet og gjorde som du sa til meg.

22. Så lyd nå du meg, herre, og la meg få sette fram litt mat til deg. Spis, så du kan komme til krefter igjen før du drar din vei.»

23. Men han ville ikke og sa: «Jeg skal ikke ha noe mat.» Men da både mennene hans og kvinnen nødde ham, føyde han dem. Han reiste seg opp fra jorden og satte seg på sengen.

24. Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; den skyndte hun seg å slakte. Så tok hun mel, knadde det og bakte usyrede brød.

25. Hun bar maten fram for Saul og mennene hans, og de spiste. Samme natten brøt de opp og drog sin vei.