Første Samuelsbok 29 NB

1. Filistrene samlet alle hærene sine i Afek. Men Israel slo leir ved kilden i Jisre’el.

2. Da nå filistrenes høvdinger dro fram med sine hundrer og tusener, dro også David og mennene hans fram sammen med Akisj. De var bakerst i hæren.

3. Da sa filistrenes høvdinger: Hva skal disse hebreere her? Akisj svarte: Det er jo David, en av tjenerne til Saul, Israels konge. Han har nå vært hos meg et år eller mer, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham fra den dagen han gikk over til meg, og til denne dag.

4. Men filistrenes høvdinger ble harme på ham og sa til ham: Send mannen hjem og la ham vende tilbake til det stedet som du har anvist ham! Han skal ikke dra med oss i striden, for da kunne han vende seg mot oss i slaget. Hvordan skulle han vel bedre kunne vinne tilbake sin herres velvilje enn ved å komme til ham med disse menns hoder?

5. Er det ikke den samme David som de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener?

6. Da kalte Akisj til seg David og sa til ham: Så sant Herren lever: En oppriktig mann er du. Godt er det i mine øyne at du går ut og inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg, og til denne dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god!

7. Så vend nå tilbake og dra bort i fred, så gjør du ikke noe som filistrenes høvdinger misliker.

8. Da sa David til Akisj: Hva har jeg gjort, og hva ondt har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom i din tjeneste, like til denne dag, siden jeg ikke må dra med og stride mot min herre kongens fiender?

9. Akisj svarte David: I mine øyne er du god som en Guds engel! Men filistrenes høvdinger sier: Han skal ikke dra med oss i striden.

10. Så stå nå tidlig opp i morgen, både du og din herres tjenere som er kommet hit med deg; gjør dere tidlig ferdige i morgen og dra bort så snart det blir lyst!

11. Så sto David tidlig opp med mennene sine og ga seg samme morgen på hjemveien til filistrenes land. Men filistrene dro opp til Jisre’el.