Første Samuelsbok 3 BGO
1. Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. Herrens Ord var sjeldent i de dager. Åpenbaringssyner var det lite av.
2. Da skjedde det. En dag Eli lå på sin vante plass – øynene hans var begynt å bli så svake at han ikke kunne se,
3. og Guds lampe hadde ennå ikke sloknet – og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto,
4. da ropte Herren på Samuel. Og han svarte: «Her er jeg!»
5. Så sprang han inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke. Gå tilbake og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg.
6. Da ropte Herren enda en gang: «Samuel!» Da sto Samuel opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg igjen!»
7. Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens Ord var ennå ikke åpenbart for ham.
8. Igjen ropte Herren på Samuel, tredje gang. Han sto opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Endelig forsto Eli at det var Herren som hadde ropt på gutten.
9. Derfor sa Eli til Samuel: «Gå og legg deg! Slik skal det skje: Hvis Han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre; Din tjener hører.» Så gikk Samuel og la seg der han pleide å ligge.
10. Herren kom, stilte seg opp og ropte på samme måte: «Samuel! Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, Din tjener hører.»
11. Da sa Herren til Samuel: «Se, Jeg vil gjøre en gjerning i Israel som skal få det til å ringe i ørene på alle som hører det.
12. Det Jeg har talt om Elis hus, fra begynnelse til slutt, alt det vil Jeg la komme over ham på den dagen.
13. For Jeg har sagt at Jeg vil dømme hans hus for evig for den misgjerningen han har kjent til. For hans sønner førte forbannelse over seg, og han irettesatte dem ikke.
14. Derfor har Jeg sverget for Elis hus at det ikke kan gjøres soning for deres misgjerning, verken med slaktoffer eller med offergaver, ikke til evig tid.»
15. Så la Samuel seg ned til neste morgen, og da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle om synet til Eli.
16. Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg.»
17. Men han sa: «Hva var det ordet Herren talte til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg! Må Gud ramme deg både nå og siden hvis du skjuler noe som helst for meg av det Han sa til deg.»
18. Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: «Han er Herren. Han gjør det som er rett i Hans øyne.»
19. Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
20. Hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba forsto at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet.
21. Herren viste seg i Sjilo igjen. For Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens Ord.