Første Samuelsbok 4 N78BM

1. Og det Samuel sa, gikk ut til hele Israel. Israelittene drog nå ut for å gå til strid mot filisterne. De slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne hadde leiret seg ved Afek.

2. Filisterne fylket hæren sin mot israelittene, og striden bredte seg. Israel ble slått av filisterne, og det falt omkring fire tusen mann i fylkingen på slagmarken.

3. Da folket kom tilbake til leiren, sa de eldste i Israel: «Hvorfor lot Herren oss lide nederlag mot filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste i Sjilo, så han kan komme hit og være blant oss og redde oss fra fiendene våre.»

4. Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet paktkisten som tilhører Herren, Allhærs Gud, han som troner over kjerubene. De to Eli-sønnene, Hofni og Pinhas, fulgte Guds paktkiste.

5. Da Herrens paktkiste kom til leiren, satte hele Israel i et jubelrop som var så sterkt at jorden ristet.

6. Filisterne hørte ropet og sa: «Hva betyr dette høye jubelropet i hebreernes leir?» De fikk vite at Herrens paktkiste var kommet dit.

7. Da ble de redde, for de tenkte: «Gud er kommet til leiren.» Og de sa: «Ve oss! Slikt har aldri hendt før.

8. Ve oss! Hvem skal berge oss fra denne veldige guden? Dette er jo den guden som sendte alle slags plager over egypterne i ørkenen.

9. Men ta mot til dere, filistere, og opptre som menn, så dere ikke skal komme til å trelle for hebreerne som de har trellet for dere! Mann dere opp og gå til strid!»

10. Så gikk filisterne på, og israelittene tapte og flyktet hjem, hver til sitt. Mannefallet var meget stort; det falt tretti tusen fotfolk av Israels hær.

11. Guds paktkiste ble tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinhas, mistet livet.

12. En mann av Benjamins stamme løp fra fylkingen og kom samme dag til Sjilo med klærne flerret og med jord på hodet.

13. Da han kom dit, satt Eli på sin stol ved veien og passet på, for han var meget bekymret for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen med meldingen, ble det et jammerskrik over hele byen.

14. Eli hørte skriket og spurte: «Hva slags ståk er dette?» Mannen skyndte seg bort til Eli og fortalte ham det.

15. Eli var 98 år gammel, og han var stiv i blikket, for han kunne ikke se.

16. Mannen sa til ham: «Jeg kommer fra slagmarken, jeg flyktet fra slaget i dag.» Da spurte Eli: «Hvordan er det gått, min sønn?»

17. Han som kom med budet, svarte: «Israel flyktet for filisterne, og det ble stort mannefall blant folket. Begge sønnene dine, Hofni og Pinhas, har mistet livet, og Guds paktkiste er tatt.»

18. Med det samme han nevnte Guds paktkiste, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakken og døde; for han var en gammel og tung mann. Han hadde da vært dommer i Israel i førti år.

19. Svigerdatteren hans, hun som var gift med Pinhas, var med barn og skulle snart føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde, sank hun i kne og fødte, for da kom riene over henne.

20. Da hun var nær ved å dø, sa kvinnene som stod rundt henne: «Ikke vær redd, du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og enste ikke hva de sa.

21. Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Herligheten er veket fra Israel!» For Guds paktkiste var tatt, og hennes svigerfar og hennes mann var døde.

22. «Herligheten er veket fra Israel!» sa hun. «For Guds paktkiste er tatt.»